onsdag 15. juli 2009

Min dag som brudgom

Litt for seint i seng kvelden før, men følte meg rimeleg pigg då eg kraup ut av senga kl 7.30. Meininga var å snike meg ut utan å snakke med Sigrid, men måtte stille ho eit spørsmål om kvar eg fann lommetørkle (det stod på ei lang liste over ting eg skulle ordne/passe på denne varme laurdags føremiddagen på Kongsberg). Det var merkeleg stilt i huset, normalt har alle stått opp når eg og Sigrid kjem til frukost:-) No vart to kjapt smurte skiver som eg åt ståande frukosten på denne dagen. Piet og Svein hadde også kome seg opp no, og Svein henta dressen min. Dressen hang i same skap som kjolen til Sigrid, og Svein hadde dermed i ei veke vore den som måtte hente/henge inn att dressen då skjorta skulle vaskast og strykast saman med slipset.

Ymse stæsj vart lempa ut i bilen, dvs gåveposar (det viste seg seinare at eg gløymde det som stod i boden), papir (alt me hadde skrive og trykt opp av songar, turvegvisar, bordkort (av stein)gjesteliste, meny etc), dress, bag og alt anna som skulle opp i suiten. Då me gjekk ut stod det ei pakke på trappa som me ikkje skjøna bæret av, men antok, sidan det trass alt var eit visst evenement denne dagen, at gåva var til Sigrid og meg.

Frode toastmaster (eller Frode toast som eg og Sigrid internt omtala han som i vekene før bryllaupet, sidan ein annan Frode var forlovar) venta som avtalt i lobbyen på hotellet då me kom dit og då stæsjet var plassert på suite og rommet til mammao og papan vart det god prat. Han hadde tydeleg førebudd seg godt og ville førebu seg enda betre så eg måtte gå gjennom kvar eg og Sigrid møttest, kor tid og kvar me vart i lag osv (kortversjon: møttest på Dovre, vart i lag i Jotunheimen og forlova i Rondane). Sidan heile slekti var på hotellet var det ikkje til å unngå at det vart mange avbrytingar (og for all del: det var kjempekjekt å treffa alle saman) så til slutt vart det til at me evakuerte opp i festsalen (Birger Ruud salen). Det var eigentleg like greit for me måtte leggje på plass alle papira og bordkorta. Og då alt var lagt ut oppdaga me at turvegvisaren ikkje var lagt ut og den skulle eigentleg leggjast inni omslaget... Det enklaste er ofte det beste og turvegvisaren vart då lagt under alt saman.

Ein annan ting som måtte ordnast var at bordoppsettet ikkje stemte. Me flytte stolane, men fann ut at hotellpersonalet nok var mest kunnige til å flytte på bestikk og glas. Personalet hadde gjort jobben sin dei, det var berre det at bordplanen var endra att for n-te gong... Dei fekk no uansett ein ny bordplan og lovde at alt skulle vere i orden til middagen.

Eg sjekka mobilen i 10-tida og oppdaga at Tone Luise hadde sendt melding kl 9.14 om at ho var på veg og lurde på kvar eg var kl 10. Så då rakk eg akkurat å sende melding til ho før ho dukka opp:-) Me konstaterte at me var ferdige i festsalen og eg og Tone Luise sette retninga mot bilen og vestsida og Nufseriet der me skulle hente blomar til håret til Sigrid. Tone Luise åtvara meg mot at ho sleit litt med venstre og høgre og jammen vart det feil alt i første kryss der eg sa venstre og bilen gjekk til høgre. Nu vel, me fekk snudd lengre borte og smått om senn fekk eg vist at eg er nokonlunde lokalkjend på Kongsberg (STOPP, der var visst Nufseriet...).

Blomane vart henta og betalt (inkl buketten til Sigrid og jakkeblome til meg og Svein, eg betalte (det er jo ei gåve frå brudgomen til brura) heile pakka no sidan eg ikkje skulle sjå buketten som skulle hentast 13.30 av Signe, Christa og Piet) og attende til sentrum. Eg synte Tone L kvar frisøren og Sigrid var, og heldt meg på høveleg avstand slik at eg ikkje fekk sjå noko eg ikkje hadde lov å sjå (på dette tidspunktet iallfall). Der eg stod og venta dukka det sjølvsagt opp kjentsfolk i og frå alle retningar, men dette var no nesten ein vane denne helga. Tone L kom attende og fekk att bilnøklane (eg var så snill å passe bilen for slike parkeringskontrollørar medan ho var hjå frisøren). Ho kunne òg opplyse at det var meininga at Guro ikkje skulle ha bordkort. For ukjende: Guro var knappe to månader gamal i bryllaupet...

No kunne eg endeleg slappe litevetta av, som vil seie at eg tok ein tur opp på hotellrommet (sjølvsagt etter å ha brukt litt tid i festsalen for å sjekke nok ein gong at alt var i orden og fått nokre beroligande minutt med hovmeistar Tommy). Her vart det tid til å svare Egil som hadde sendt ei helsing på morgonkvisten. Det vart også tid til noko som eg i ettertid var kjempeglad for at eg hadde gjort: nemleg å gjennomgå talen, dvs høgtlesing. Gjennomgangen tok knappe ti minutt, noko eg tykte høyrdest passeleg ut for ein brudgom sin tale i eit bryllaup. Spesielt når talen var skrelt ned til stort sett å omhandle Sigrid (hadde eigentleg veldig lyst å omtale mammao og papan, Lena og Petter, og Frode K., men då hadde talen fort vart ut i desserten).

Så var klokka plutseleg omtrent 12 og eg ville gjerne ha ein matbit før kyrkjeturen. Før eg fekk områdd meg særleg meir så ringte Frode forlovar og lurte på om eg vart med dei (=han og Anne M.) på Peppes. Svaret var sjølvsagt ja, pizza er jo god og tradisjonsrik bryllaupsdagsmat. På vegen fekk eg ein kjapp prat med Laila som hang i hotellutebaren og fekk avklart litt kring pakkeopning som ho var så snill å vere med på (trengde nesten ikkje spørje trur eg).

Pizzaen var alt bestilt då eg dukka opp, men eg er jo altetande så det var ikkje noko problem. Godt å kunne roa nervene ein smule, det var ingen tvil om at dei hadde byrja å dukke opp (for å seie det slik: eine gongen eg tok heisen denne føremiddagen oppdaga eg ikkje at eg delte heis med tanta og onkelen til Sigrid, iallfall ikkje før Inger helste på meg...). Maten var omsider oppeten og me avtalte at me skulle møtast i hotellkjellaren (=parkeringshus) kl halv to. Stivpynta og strigla of course. Men aller først måtte det handlast litt drikke, og nei, ikkje slik med prosent. Meny på storsenteret vart redninga (møtte brodern på vegen, han lurte på kva eg gjorde der på den tida...) og vatn, brus og Farris vart med heimatt til hotellrommet.

Var nok litt stressa no, så Kjersti kunne ikkje dy seg då eg traff ho (og Anne) ved inngangen på hotellet og måtte bemerka at eg såg litt sveitt ut i luggen;-). Vel oppe på rommet, som hadde ein temperatur på i overkant av 30 grader (noko som var gjengs for dei fleste romma denne helga) med stæsjet måtte eg ringje mammao og finne ut kvar ho (og dressen min) var. Avgårde kåre ned eit par etasjar, inn døra og gripe etter dressen og så uppattete.
Kvifor mammao og papan hadde dressen: skulle eigentleg dusje på kottet deira, men så vart suiten ledig til alle føremål (ikkje berre bagasjeoppbevaring) og då vart det litt enklare å dusje åleina. Like greitt kanskje, tippar mammao hadde vorte litt stressa av at eldste gutungen som skulle gifta seg hadde svinsa rundt på rommet hennar i boxaren knappe timen før Sigrid komande svigerdotter skulle gå opp kyrkjegangen.

Dusjen vart gjennomført, ansiktet var skrapt før dusjen, det einaste problemet var at eg sveitta meir enn eg greidde å tørka meg. Og eg sveitta ikkje fordi eg var nervøs, men fordi det var ein vanvittig høg luftfuktigheit på rommet og ditto høg temperatur. Løysinga, som iallfall funka 28 %, vart å opna døra ut i gangen og satse på at ingen kom forbi medan eg stod og tørka meg. Liten sjanse for at nokon skulle kome forbi òg, sidan suiten vår var i gangenden saman med bryllaupssuite nr 2 (men der satsa eg på at det ikkje var folk akkurat då).

Nydressen vart teken på, dvs nye, blanke sko (som gjorde at eg hadde sportstape på hælen), nye sokkar (tynne og veldig gode å ta og kjenne på...), ny buksa, ny skjorta (knallande kvit og handvaska og stroken tidlegare i veka), og så den flotte vesten som vart innkjøpt på Hamar ein gong vinteren 2008/09. Slipset hamna rundt halsen og eg var veldig glad for at knuten var knytt kvelden i førvegen så eg slapp stresset med å få perfekt knute rett før kyrkjeturen.

Sekken vart pakka, dvs stort sett berre drikkevatn og mobil. Jakka vart plassert på armen sidan det a) var veldig varmt også utan jakka, og b) vesten måtte strammast på ryggen. Eg tok sjansen på at eg kom til å møte nokon i heisen (som forøvreg var den varmaste staden på hotellet denne helga og det seier ikkje så reint lite) som kunne hjelpe meg med vesten. Og jepp, kven var det ikkje som rusla inn i heisen andre enn sørvestlendingane Bente Helene og Stanley.

Kusine Bente Helene vart dermed redninga før eg konstaterte at Frode og Anne M ikkje var i lobbyen og då telefonen byrja å ringje skjøna eg at eg måtte kome meg ein etasje ned. Der venta sjølvsagt forlovaren min og sambuaren hans og no var det ingen veg attende og dermed ut av kjellaren og så greidde han venstresvingen ved kinoen og deretter var det grei skuring til sjåføren fann ein veldig fin parkeringsplass på Kirketorget (der det var avgrensa med p-plassar grunna Tubaloonen).

Anne M knipsa to staselege mannfolk i sin beste alder og skrud og me loffa bort til gjengen som stod i spreidd uorden framføre den sørlege inngangen til kyrkja på Kongsberg. Her var det mykje kjentsfolk (surprise, surprise) og det var jo kjekt at så mange hadde møtt opp til denne hendinga. Signe fekk huka tak i meg og Piet fekk det ærefulle oppdraget med å feste knappholsblomen (som ikkje vart festa akkurat på knappholet, men det gjekk sikkert bra) på meg.

Me såg at Kjersti og Johannes dreiv med fotografering ute, så då rusla eg og Frode inn. Lena og Petter stod klare med programma (eg har så snille søsken (seriøst)) og kyrkja såg ut om lag som kvelden før. Heldigvis var det litt betre plass mellom stolane der me skulle sitte enn under øvinga. Me fekk huka tak i presten og klargjort at Frode og Aase skulle stå under ekteskapsinngåinga (Aase lurte litt på det nemleg, og lurte ikkje mindre sidan presten kvelden før hadde sagt at dei ikkje skulle stå, men så igjen fann me jo ut at Frode måtte jo reise seg ein eller annan gong sidan han hadde ringane).

Neste oppgåve var å ordne med kamera og Hans Petter vart hanka inn og Petter fiksa stativ, og dermed fekk teknofyren på plass filminga frå Bergmannslosjen. No kunne eg endeleg sette meg ned og slappe av, berre for å oppdage ein flott liten Boss-logo på dressermet... Nuvel, ingenting å gjere med det uansett kor irritert eg vart på meg sjølv. Tante Astrid knipsa og styrte på. Det hadde seg nemleg slik at sidan besten ikkje hadde høve til å kome i bryllaupet, så fekk bryllaupet kome til han. Det løyste tante ved å jamnleg blogge gjennom heile bryllaupet (=tok bilete med mobilen og la ut direkte) og besten på nærare nitti sat heime og følgde med på pc-en:-)
Stillheita senka seg (nesten reine St Lucia dette) og slektene sette seg på kvar si side (alt etter protokoll) og me venta. Og venta. Og venta.

Så vart nedre del av døra opna og eg såg dermed nedste del av kjolen. Så gjekk det aldri så lang tid før brudemarsjen vart sett i gang og me var verkeleg i gang og alt det der. Veldig kort innmarsj før verdas flottaste jente stod framfor meg med eit herleg smil, men eg greidde no å nyte det så lenge det varte. Hugsar òg at eg tenkte at marsjen ikkje var heilt slik eg hadde førespegla meg (Trumpet voluntary).

Presten hjelpte meg plutseleg under inngangsordet, for eg var såpass nervøs/stressa at eg hadde gløymt kva me skulle gjere under ekteskapsinngåinga. Eg hugsa kva som skjedde ved overrekkinga av ringar og forbøna (ned på kne), men måtte altså ha hjelp til å skjøne at ekteskapsinngåinga kort og greit innebar at me sa ja to gonger kvar...


Første salmen gjekk som venta, det var knapt nokon som kunne den, og volumet vart deretter. Så var det Aase og Frode som skulle i elden med skriftlesning, bunadskledde båe to, og det gjekk bra og Frode var nok særs letta då han sette seg att. Ny salme og betre volum med kjend salme. Ein eller annan gong høyrde eg eit smell i ei dør og ei dør som opna seg på slekta mi si side, så eg antok at det var ein av Lena sine som prøvde å dette ut (noko som i ettertid synte seg å stemme).

Presten held tale og eg er så heldig at eg kan sitte å sjå rett på brura:-) Så er det fram og me seier ja (med mykje knipsing i bakgrunnen). Eg gløymde å sjå på Sigrid då eg sa ja, men trur ho òg gløymde å sjå på meg. Vart visst litt for lett å sjå rett fram... Så kom Frode fram med ringane og det gjekk som venta: det vart ei lita jobbeøkt å få ringen på fingeren til Sigrid, trass i juksing med fuktigshetskrem. No kunne eg endeleg få sitte ved sida av kona mi:-)

Tone Luise sang nydeleg "Mitt hjerte er ditt", som var ein av fleire linkar denne dagen sidan den er omsett av Prøysen som jo var ringsaksokning. Kjende ein heftig klump i halsen då eg prøvde å smile under sangen, så då enda eg opp med å sjå rett fram med stivt blikk istadenfor. Forbøna gjekk som under øvinga, dvs at presten måtte minne meg på at eg skulle vere rett i ryggen.

Attende på stolen, ny salme, nok ein kjend og det lyder bra, men tankane er nok ikkje berre på salmen... Velsigninga kjem, presten kjem rundt og gratulerer, Aase hjelper, nok ein gong, Sigrid med slepet, eg kjem på rett sida av kona mi, og bruremarsjen frå Sogn (veldig fin) durar ut og me får ein kort, men fin tur ut kyrkja. Slepet (Sigrid sitt) heng seg fast i døra, men med litt kløkt går me vidare og finn ein fin plass ved døra og tek imot gratulasjonar frå alle gjestene. Det vil seie at det vert gratulerer, tusen takk, gratulerer, tusen takk osv. Bomma berre ein gong med takkinga, då presterte eg å seie gratulerer istadenfor. Fort gjort...


Takkinga vart no ferdig og me kom ut på trappa for obligatorisk feiring og fotografering. Endeleg vart det eit kyss eller to òg. Og bilete av oss, bilete av oss og forlovarane, bilete av oss med foreldre, med søsken osv. Når alle var leie og me håpa at nokre av bileta vart bra, var det tid for å helse på kusk og hest. Sigrid fekk, som alltid, hjelp av Aase og fann seg godt til rette. Skulle tru ho hadde prøvd før:-) Eg kom etter og tykte straks at her kunne eg sitte.


Etter litt venting (me hadde jo god tid, så ingen grunn til stress) bar det avgarde og me vinka verdsvant til høgre og venstre, fotografane knipsa og ungar og vaksne vinka dei òg. Det vart ein kort rundtur på vestsida før me passerte nedanfor kyrkja og fekk vinka til somme av gjestene før me spann ned og bort og over Nybrua til sentrum. Her vart det reine paraderinga i gågata og vinking og smiling til ein bråte ukjende både her og der. Litt stiligt eigentleg;-) Etter ein rundtur her òg var det over brua att (møtte sjølvsagt ein del av gjestene her og vinkinga heldt såleis fram) og bort til Bergverksmuseet som vart runda før me enda opp på Kvarten der me skulle møte fotografen (Stine Løvli).

Me kom ei stund før avtalt tidspunkt, men så lenge vogna hamna i skuggen var det greit. Må òg nemne at hestogkjerreturen var første gong eg fekk prata med kona mi denne dagen, så me hadde det gysla kjekt der me pratte om kva me hadde gjort på føremiddagen og korleis det var i kyrkja. Eit par venninner av Sigrid kom og gratulerte, og Aase hadde ei framsyning av "korleis amme iført bunad".

Me vart forresten også følgde av ei dame som skreiv artikkel om hesten (han hadde vore i Operaen) og ho håpa at ho skulle få den (artikkelen altså, ikkje hesten) på trykk i Hesteliv (som eg og Sigrid ikkje akkurat abonnerer på). Ho fekk sjølvsagt lov til å ta (med) nokre bilete av oss òg. Trur ikkje me gjorde skam på hesten!?

Fotograf Stine dukka opp, før tida, og då var det berre i gang med posering, smiling, hold handa der, smil, gå bort dit, kan du gjere ditt, kan du datt, osv osv osv. Men det var jo det med betalte ho for, så det var berre å henge på. Var livredd for at smila skulle virke unaturlege, men det var fort for når ein skulle holde maska i ti sekund i slengen. Frode K lurte nok på kvar det vart av oss, for han dukka etter kvart opp... Fotografering tek tid.

Etter langt om lenge var me ferdige på Kvarten (først bilete med hesten, deretter utan), og då var det bort til Bergverksmuseet der det vart bilete på brua på oppsida og ved muren nedanfor og på ein haug nedanfor, før det var bort til Nybrua der det òg vart nokre bilete. Frå museet og bort til brua sat me på med Frode K og eg har aldri vore så glad for eit airconditionanlegg:-)
Ved Nybrua vart det òg nokre bilete, før det endeleg var bort til studioet på vestsida for bilete innandørs. Frode og Anne M. (som dukka opp på brua) slappa av i bilen, medan me slappa av inne (inntok væske og den som ikkje vart knipsa stod tilfeldigvis framfor ei vifte). Det tok ikkje så lang tid før me var ferdige innandørs og takka fotografen, og kom oss ut i bilen til Frode og Anne M og aircondition og bort til hotellet og party party party.

Av naudsynte årsaker vart det ein tur på hotellrommet først, og Sigrid fekk gå først inn døra sidan eg hadde vore der før. Eg hadde sjølvsagt ikkje sagt noko om korleis rommet var pynta, så det var no litt stas. Roseblad på golvet, fruktfat osv... Det som ikkje var stas var at temperaturen framleis var over 30 grader på rommet. Smått om senn var me så klare for å innta Birger Ruud-salen. Ut døra, ned gangen og inn i heisen. Nokre etasjar ned og ut og bort og så var det å passe på å vere rett i ryggen. Resten (dvs smil og å holde Sigrid i armen) var enkelt.

Eg visste strengt tatt ikkje heilt kva me skulle gjere eller kva som skulle skje, men helste no rundt oss og gjekk inn i salen der me, ikkje overraskande, vart hyggeleg mottekne. Me var seint ute så det vart ingen velkomstdrink på oss, men får tru gjestene hadde hatt det kjekt medan dei venta. Eigentleg var me ikkje så kjempeseine, me hadde signalisert til hovmeistaren at forretten nok ikkje vart å servere før rundt halv seks.

Sigrid skulle ønskje alle velkomne, men sidan ho ikkje sette seg gjorde ingen andre det heller, før ho klirra på glaset og høfleg ba oss få røvi på stolen. Ho hadde ikkje så lyst å setje seg for så å reise seg att med DEN kjolen... Ho ønskte velkomen, og ga ordet vidare til Frode toastmaster. Han gjorde jobben sin med glans, både ved første høve og resten av kvelden.

Forretten kom og eg innsåg at eg ikkje var så svolten, men greidde no å tøme fatet. Hovudretten vart enno verre og det var nok medverkande at eg skulle holde ein liten tale. Først ut, etter at me hadde fått i oss litt av steika, var Svein og når han var ferdig, måtte Frode toast tøye meg litt til før eg fekk ordet.

Kort oppsummert trur eg det gjekk bra, oppdaga rett nok dagen derpå at eg hadde hoppa over ein liten del av det eg hadde førebudd, men lika loll. Greidde heldigvis å hugse å nemne at brureparet gjerne vert med dersom nokon ville gå ein (eller fleire) av turane i turvegvisaren vår. Bakgrunnen var eigentleg at Frode toast tidlegare på dagen spurte om eg hadde tenkt å seie noko om turvegvisaren og då vart det slik.

Då talen var over og applausen hadde lagt seg, og eg hadde sett meg, kjende eg at det som hadde vore sommarfuglar på fredagen, to-tre måsar på føremiddagen og rett før talen ein diger albatross med fullt vingeutslag i magen, no var vekke som dogg for soli. Eg hadde kanskje fått eit snev av matlyst òg :-) No kunne eg berre nyte resten av talane og songane.



Så tusen takk til alle som hadde laga songar eller sa nokre velvalde ord: Lena som las dikt, song frå Tone Luise (veldig overraskande sidan ho jo sang i kyrkja), Christa og Piet som hadde eit kjempeshow på litt norsk og mest tysk (Christa sjarmerte alle med norsken sin), papan og Svein med sine obligatoriske talar (Svein var høfleg nok til å ta føre seg Sigrid sine år frå 0 til 20), Aase Kristine (som så tok føre seg Sigrid i studietida++, og heller ikkje lot seg affisere av ungeleiken på golvet bak ho, og som ga oss ei ekstra gåve med tolv "brev" som me skal opna den 27. i kvar månad første året), song frå foreldre*2, song frå Sigrid (som eg jo hadde jobba iherdig for ikkje å sjå på førehand, men akkurat DET var nok ikkje like viktig som ikkje å sjå kjolen) og sist, men ikkje minst Frode forlovar sine gode ord.

Må kommentere ein liten ting: Frode omtala turen der eg og Sigrid traff kvarandre som singeltur i DNT-regi. Han var nok i praksis ikkje langt frå sanningi, sidan det berre var ein deltakar på turen som ikkje var singel, men eigentleg var det ein tur for aldersgruppa 25-35 år (DNT har nokre slike turar for dei som ikkje har lyst å gå på tur med kjipe 60-åringar).

Desserten var knallgod (sjokolade er ALLTID godt og ein trygg vinnar) og bordsetet vart fint avrunda av papan sidan ingen andre ville ta på seg den oppgåva. Me skulle eigentleg rett på polonaisen, men såmm diffikøltiezzz med teknologien/elektronikken drog det heile litt ut. Like greit, så fekk me endeleg tid til litt uformell prating (i tillegg til ein etter tilhøva kjapp tur på suiten).

Petter tok ein grufull sklitakling med noko dårleg musikk, før Christa og Piet kunne byrje på polonaisen. Somme stakk seg unna, men dei fleste vart med. Såg ein yngre slektning som var modig nok til å gå med ei ukjend dame, veeeeery gooood! Polonaisen vart eit artig innslag og akkurat passe oppvarming til kveldens neste høgdepunkt, nemleg valsen.
Antar alle fekk med seg at valsen var "Rose of Killarney". Heldigvis hadde me bytt frå "Sjösalavals", for Killarneyvalsen var rask nok den. Som med talen trur eg at eg kom frå det med æra i behold, og håpar Sigrid kom frå det med tærne i behold òg (to trakk i løpet av dansen, men det var det ingen som såg som det heiter, og det var no berre såvidt eg subba borti godjenta).

Då var det over på noko eg hadde gleda meg veldig til i kjempelang tid, nemleg KAKENE! Me var jo så heldige at me alt hadde prøvesmakt litt ymse innhold til bryllaupskaka, så difor byrja me med den. Kan vere at tradisjon og skikk og bruk også var med i biletet. Trur me gjorde det ganske enkelt med skjeringa og Sigrid tykte det var greit at ho fekk byrja med å fôre meg.



Kaka var god så det vart eit par bitar, medan blitzregnet stod på, før det var min tur til å mate ho. Ho var veldig svolten så eg trudde nesten ho aldri ville gje seg... Då var det å plukke med seg litt av kvart og nyte kake og drikke. Det var godt, men må innrømme at matlysta ikkje var heitl på topp. Ville normalt ete langt meir (ryktet som kakemons må jo oppretthaldast), men vil ikkje magen meir, så vil ikkje magen meir. Det var no okke som mykje gode kaker og det såg ut som alle treivst og fann noko dei likte (Tusen takk til alle som bakte kaker:-)).

Når kake-, brus- og kaffifesten var over (dvs det stod att kransekake, sjokoladekake og krydderkake som nattmat), var det på han igjen med svingom. Dermed Christa og Piet føre og eg og Sigrid etter i polonaisen. Ein eller annan gong undervegs forsvann me i ei anna retning enn dei, men etter eit par minutt var me i rekkjene att. Ny vals dura av gårde, no med mange fleire på golvet og det var jo veldig kjekt.

Resten av kvelden og delvis natta gjekk no mellom anna med til å få helse på og bli litt betre kjend med nokre av Sigrid sine slektningar, men det vart alt for lite tid til å helse på alle så det må nok gjerast nokre husvitjingar rundt om i søre del av Noreg for å kome i mål. Fekk no sjølvsagt pratt mykje med eiga slekt òg, det er jo ikkje kvar dag alle er samla. Må nemne at det var kjempekjekt å få treffa Olaug og Joao som det var alt for lenge sidan eg hadde helst på.

Gåvebordet vart sjølvsagt besøkt fleire gonger, og det var ikkje måte på kva me hadde fått frå nær og fjern og enda fjernare. Den mystiske pakka som hadde stått på trappa om morgonen viste seg å vere eit veldig flott fat frå ein kamerat av svigerfar.

Eg var litt nervøs for å få ansvaret for å ta av sløret til Sigrid (kven andre sitt liksom?), så den biffen fiksa Aase før ho forsvann for kvelden (akseptert grunn var at det var langt til Ålebyen dagen etter).

Me hadde eigentleg planar om ein liten takk for i dag tale (med takk til alle som hadde hjelpt oss med bryllaupet, dvs mellom anna plukka blomar og sett saman i oppsatsar, bakt kaker, delt ut program i kyrkja, filma både her og der, teke bilete både her og der (Kolbjørn var innleigd som superfotograf i tillegg til alle andre friviljuge), laga sangar, holdt talar, ikkje minst for min del mange takk til Frode forlovar for både tur til Engerland og for ein veldig god forlovarjobb, og mange takk til Frode toastmaster som sydde det heile saman på ein perfekt måte, Tone L for sang i kyrkja, svigerfar for skjortestryking, DJ-ar for musikkstyring, Christa og Piet for transport og ikkje minst polonaisane (og mykje meir) og alle andre som var med på å gje oss utruleg mange gode minne frå bryllaupsdagen vår) slik rundt klokka ti på to, men før den tid hadde mange alt takka for seg.
Det enda faktisk opp med at me var med og rydda litt saman med personalet, før også me kunne sikte oss inn på soverommet (=suiten) etter ein veldig lang, men utruleg minnerik og flott dag.
(PS: Bileta i denne bloggen er knipsa av Astrid (7) og Kolbjørn (1))

søndag 12. juli 2009

Min dag som brud

Morgenen 27. juni våkna jeg omtrent da Ørjan begynte å romstere rundt i rommet for å finne ting som ikke var båret ned i underetasjen kvelden før. Siden vi i teorien ikke skulle se hverandre før kl 14.00 den dagen, sto jeg likevel ikke opp før jeg antok at Ørjan var ute av huset, eller i alle fall nesten. Omtrent det første jeg gjorde var å slå opp i bryllupspapirene for å sjekke vielsesritualet, siden jeg plutselig blei litt usikker på rekkefølgen og hvor mye presten egentlig skulle si før jeg sa eller gjorde noe.

Etter relativt vanlig morgenstell var det frokost sammen med mamma, pappa, Christa og Piet, selv om jeg for en gangs skyld syntes frokosten kom litt seint i gang. Jeg hadde visst ikke så god tid til frokost denne morgenen, siden jeg helst ikke ville komme for seint til frisøren. Pappa hadde derimot usedvanlig god tid, og mente at vi sikkert hadde tid til å kjøre bortom hotellet med de siste pakkene som lå igjen etter at Ørjan hadde tatt med seg det meste som skulle bort på hotellet ellers. Når Ørjan først var "kastet ut" av huset tidlig om morgenen for å forsøke å følge en slags skikk, kom det ikke på tale at jeg skulle bli med bort til hotellet hvor både Ørjan og mesteparten av gjestene befant seg før jeg dro til frisøren. Turen gikk derfor direkte til frisøren.

Pappa blei sendt aleine til hotellet med pakkene. Dessverre blei også en del ting som jeg gjerne skulle hatt med til frisøren liggende igjen i bilen, inkludert mobiltelefon og lommebok... Heldigvis kom han tilbake, og alt brudestæsjet blei plassert bak forhenget hos frisør Ragnhild. Hun begynte med å tuppere håret mitt for at oppsettet skulle sitte, så da forlover Aase dukket opp var jeg vel sikkert et artig syn...

Da jeg først hadde kommet til frisøren hadde vi heldigvis god tid. Ragnhild orda med håret. Jeg og Aase blei servert drikke. Heldigvis tok Aase en del bilder underveis i seansen. Etterhvert blei hun imidlertid sendt ut på handletur for å kjøpe mat til oss. Jeg fikk rimelig god tid til å spise før sminkør Lise dukket opp. En eller annen gang innimellom der dukket også Tone Luise opp med blomstene som jeg skulle ha i håret.

Siden det til tross for speil og digitalkamera er litt vanskelig å se seg selv bakfra, overlot jeg til Aase og Ragnhild å bedømme hvordan blomstene skulle festes og hvordan den siste finishen burde være. Aase fikk også instruksjon i festing av eventuelle lokker på ville veier, spraying av "lugg" og fjerning av slør. Sløret var forresten noe av det siste som blei satt på. Det nest siste som kom på var kjolen. Før det hadde Aase og Ragnhild smugtittet gjennom den åpne kjoleposen ei god stund.

Etter at Lise hadde lagt sminken blei jeg først oppfordret til å vandre litt rundt i lokalene med speil, for å se meg selv i ulike typer lys. Merkelig hvordan lyset påvirker fargene i ansiktet... Valgte å ikke gå helt ut på gata, i tilfelle det skulle gå en bryllupsgjest eller to forbi, eller til og med kanskje en brudgom (selv om jeg antok at han holdt seg på god avstand i frykt for å se mer enn han skulle før kirka).

Før kjolen kom på blei det også tid til et toalettbesøk (antok at det ikke var like enkelt å gå på do i brudekjole som i vanlige klær). Etter at underskjørt og kjole var kommet på, klarte Aase og Ragnhild på et vis å plassere meg og kjolen i en stol, slik at kjolen hang utenpå stolen på en måte (for at jeg ikke skulle sitte på kjolen slik at den blei krøllete), før Ragnhild festet på meg sløret. Lise og kollegaene til Ragnhild kom også innom i tur og orden for å se det ferdige "produktet". Lise utstyrte meg også med lipgloss og mascara, i tilfelle noe skulle renne bort i løpet av dagen. Mascaraen er fremdels like hel og uåpnet... Lipglossen blei brukt et par ganger, med hjelp fra Aase, siden det ikke er så lett å se seg selv uten speil og en har litt begrenset bevegelighet i en brudekjole (i alle fall så lenge en tenker på at den ikke skal bli krøllete eller skitten)...

Da både frisyre, sminke og påkledning var ferdig og i følge tilskuerne så veldig bra ut, hadde vi fremdeles god tid til å slappe av, skravle, og øve på dandering av slep og slør (Aase) og på å gå med kjolen (Sigrid). En eller annen gang i løpet av frisørbesøket kom forresten Guro på besøk også. Fredrik stakkar hadde visst hatt hendene fulle siden veslefrøkna hadde øvd på høyt stemmeleie helt siden jeg la beslag på moren...

Ca 13.45 kom sjåfør pappa. Alle pakkenellikene blei med ut i bilen igjen (ikke så mange denne gangen, siden jeg tross alt hadde tatt på meg en del av dem (underskjørt, kjole, slør, sko). Det er lettere å pakke vanlig bukse og skjorte ned i en sekk. Vi dro så mot kirka. Alt for tidlig selvsagt, så det blei først en tur FORBI kirka (med bryllupsgjester ute på plenen og Aase og jeg litt opptatt av at de jo ikke skulle se bilen...) og en sightseeing runde på Vestsida (måtte jo vise Aase litt av byen) før vi omsider kunne konstatere at det bare var Christa og Piet som ikke hadde gått inn i kirka (de sto og ventet med brudebuketten og "knapphullsblomst" til pappa).

Aase ga instruksjoner om hvordan buketten skulle holdes, ordnet med slep og slør osv. før hun også forsvant inn sammen med Christa og Piet. Så var det bare pappa, jeg og kirketjeneren igjen i brudelosjen. Mellom oss og resten av forsamlingen var det bare ett forheng. Jeg var derfor litt opptatt av at vi måtte være stille....

Omsider startet brudemarsjen og forhenget blei åpnet. Må innrømme at jeg ikke fikk med meg så veldig mye av verken brudemarsj eller hvem som stod langs sidene av midtgangen akkurat da (så jeg håper videoen som blei tatt opp blei vellykket). Var mest opptatt av å konsentrere meg om å gå sakte. Kom likvel raskt fram til den eneste ledige stolen framme ved alteret. Lurte litt på når jeg skulle sette meg ned, for det kunne jeg ikke huske å ha fått noen opplæring i. Siden jeg ikke akkurat hadde øvd meg på å sette meg på en slik stol med brudekjole, satte jeg meg litt for langt fram på stolen første gangen. Følte ikke akkurat for å gjøre så mye ut av det der og da, så jeg blei sittende der, og konsentrerte meg heller om å forsøke å være rett i ryggen.

Etter prestens inngangsord var det klart for første salme: "Kjærlighet er lysets kilde". Det føltes litt ensomt på en måte (selv om Aase satt ved siden av og Ørjan og Frode midt i mot) å sitte der framme ved alteret å synge, siden jeg ikke hørte så mye sang fra resten av forsamlingen (bort sett fra presten da, som så ut til å gjøre så godt hun kunne for å få oss alle gjennom salmen). Deretter var det klart for skriftlesing. Selv om Aase var litt bekymret for at det ikke var noen mikrofon tilgjengelig, virket det da for meg som lesingen gikk veldig bra. Ny salme: "Kjærlighet fra Gud". Hørte litt mer til resten av forsamlingen denne gangen, men fremdeles mindre enn når en sitter midt i mengden.

Etter denne salmen var det klart for prestens tale. Den handlet ikke uventet lite om oss personlig, men var såpass generell at den vel passet greit til oss også. Til tross for liten plass og stor kjole gikk det greit å komme fram til alteret for ekteskapsinngåelsen. Å si ja var ikke noe problem, selv om jeg kanskje var litt ivrig og holdt på å si ja en gang for mye/for tidlig. Da vi skulle ta hverandre i hendene føltes det litt som da jeg hilste på rektor første gang på barneskolen, da jeg rakte Ørjan min venstre hånd, men denne gangen gjorde jeg bare det jeg hadde fått beskjed om av presten. Overrekkelsen av ringene var nok enklere for meg enn for Ørjan. Og det til tross for at jeg hadde smurt hendene med fuktighetskrem slik jeg hadde fått beskjed om. Så, endelig kunne Ørjan og jeg sette oss ved siden av hverandre (jeg husket å sette meg bedre inn på stolen denne gangen) for å høre på at Tone Luise sang "Mitt hjerte er ditt". Dette var nok en av de beste opplevelsene bruden hadde denne dagen. Nydelig fremførelse av perfekt sang. Nok en gang - håper videoopptaket blei bra! Etter solosangen var det fram til alteret igjen for forbønn. Det føltes litt feil å sitte på Ørjans venstre side, men det var det presten hadde gitt beskjed om på øvingen. Deretter tilbake til stolene (godt inn på stolsetet) for å synge siste salme: "Å leva det er å elska". Begynte å bli vant til å ikke sitte midt i mengden da.

Etter prestens velsignelse var sermonien i kirka plutselig over (bort sett fra utmarsjen da). Naturlig nok hadde vi valgt "Brudemarsj fra Sogn" som utgangsmusikk (selv om det relativt tidlig blei klart at det måtte bli opp til organisten å velge hvilken brudemarsj fra Sogn som skulle spilles). Nok en gang: gå sakte, gå sakte. Denne gangen fikk jeg sett litt flere av gjestene som sto langs sidene av midtgangen, men plutselig var vi i døråpningen. Der satte slepet på kjolen seg fast, så det blei en liten retrett, før jeg kunne gå over dørterskelen. Episoden blei muligens foreviget av Fredrik som jeg trur sto og filmet ved utgangen.

Vel ute i gangen var det å stille seg opp for å ta imot gratulasjoner. Mange kjente og kjære fjes dukket opp, og noen nye. Det var like hyggelig å hilse på alle. Mulig jeg stjal en klem eller to ekstra, men det går sikkert bra? "Gratulerer" blei forresten sagt så pass mange ganger, at jeg kom til å si det selv en gang også, i stedet for "tusen takk". Veit ikke om noen la merke til det? Etter at Christa hadde fått den siste klemmen i døråpningen, var det å bevege seg ut til "paparazziene" som ventet. Hest og vogn hadde også dukket opp, selv om de egentlig ikke skulle komme før litt seinere. Det blei (forhåpentligvis) tatt bilder av både brudeparet aleine, brudeparet med forlovere, brudeparet med foreldre og brudeparet med brudgomens søsken. Håper vi får kopi av bildene, siden vi naturlig nok ikke tok noen selv.

Alt for tidlig egentlig, bar det bort til hest og vogn, og jeg kom meg oppi med hele kjolestasen og bukett (med litt hjelp). Jeg vil påstå at det var litt enklere for Ørjan å sette seg oppi. Litt knipsing igjen (håper jeg) før det bar av sted ned til Nybrua, gjennom Storgata (forbi en ukjent forbipaserende som stoppet og tok bilde med mobilen, folk som satt på uteserveringen på Cirka og gliste og butikkpersonale som tittet ut av butikkdørene sine). Følte meg litt kongelig da, og det var absolutt ikke vanskelig å smile:-). Medhjelperen til kusken (som seinere viste seg å være journalist) hjalp litt til med å hindre kjolen i å sette seg fast i vognhjulene. På veien tilbake over nybrua møtte vi mange av bryllupsgjestene som vinket og knipset (nok en gang, vi vil gjerne få tilsendt bilder). Alt for fort kom vi ned til Bergverksmuseet.

Kusken hadde fått beskjed på forhånd om at det skulle være fotografering (MED hesten) nede ved glasskirka på Quarten. Jeg syntes derfor det var litt rart da han svingte ned allerede til venstre for museet. På min gjentatte informasjon om at vi skulle ned på Quarten, fikk jeg bare til svar at det var der han pleide å kjøre, og slo meg til ro med det helt til vi plutselig stoppet utenfor bakdøra til smeltehytta (der feiringen av bryllupet til Kjersti og Johannes allerede var i gang). Kusken hadde visst tenkt å slippe oss av der, men fikk nok en gang korreksjon om at det skulle være fotografering borte på grøntområdet, og at vi slettes ikke skulle ha feiringen på Smeltehytta. Ja, ja, vi kom nå uansett bort på Quarten i god tid før fotografen kunne ventes å dukke opp, og blei sittende i vogna der ei stund. Mens vi satt der dukket Aase, Fredrik, Guro og Tone Luise opp. Christa, Piet og mamma blei også observert på noe avstand. Aase beviste at det er mulig å amme med bunad. Karine og Hege (som var gjester i bryllupet til Kjersti) kom også bortom for å gratulere og levere gave. Gava blei overlevert til Tone Luise, siden det var litt upraktisk å dra den med seg på fotografering og pakkeåpnerne snart skulle begynne dugnaden sin borte på hotellet. Tusen takk til dere forresten!

Fotografen dukket opp omtrent til avtalt tid. Været var strålende, litt for strålende for fotografen, som kommanderte alle inn i skyggen. Der blei vi foreviget sammen med hest, kusk og vogn, og vi trur bildene blei bra selv om hesten skeit i hele seansen. Omsider var det tid for å stige ned fra vogna igjen. Nye bilder blei tatt mens Ørjan og jeg sto på hver vår side av hesten. Hesten snudde stadig hodet mot meg, hvorpå kusken begynte å sammenlikne meg med "Carmen", som hesten hadde stiftet god bekjentskap med tidligere. Jeg trur nå heller at hesten hadde lyst på en bit av brudebuketten... Å smile var jo egentlig ikke vanskelig denne dagen, men fotografen ville jo absolutt ha meg til å gapskratte, noe jeg ikke alltid var like glad for - ikke så fint på bilde synes jeg.

Etter å ha stått ved hesten ei stund (og av gammel vane klødd den litt i manen) oppdaget jeg at hesten slettes ikke var gullende rein og den ene hånda mi var blitt kølsvart. Heldigvis stilte fotografen opp med våtservietter og håndkle. Å vandre rundt på en ujevn plen, på grus og opp og ned skråninger med sid brudekjole var også en utfordring, spesielt i forhold til å holde kjolen rein. Ikke veit jeg helt når det skjedde, men møkkete blei den i alle fall etter hvert (heldigvis bare nederst på kanten). "Medhjelperen" til hesten opplyste etter ei stund at hun holdt på å skrive en artikkel om hesten til bladet "Hesteliv" og lurte på om hun kunne få bruke bilder av oss i artikkelen. Jo da, men jeg ville gjerne lese artikkelen i bladet. Det siste viste seg imidlertid å være litt vanskelig siden hun ikke hadde noen aning om når eller om artikkelen blei tatt inn i bladet. Vi får bare tråle Narvesen etter "Hesteliv" i noen måneder og håpe at vi finner den da.

Etter at hesten og kusken dro sin veg var det langt fra slutt på poseringen for vår del. Vi trasket rundt på grasbakken og inntok ulike positurer, gikk opp på brua borte ved museumsbygningen, og stilte oss inntil muren på baksiden av bygget (ned mot Lågen), før vi klatret opp på en haug/mur hvor vi kunne vinke til bilistene på Myntbrua. Til slutt blei det noen bilder på en hvit benk (ikke helt rein, men nok en gang våtservietter og håndkle til unnsetning) - etter brudens forslag. En mann som tilsynelatende lå og nøyt sola på plenen tilbød seg å hjelpe fotografen å flytte benken dit hun ville ha den. Like greit at vi ikke hjalp til med det kanskje, for dressen og kjolen sin del...

Forlover og sjåfør Frode hadde nok ventet lenge og vel, og lurte vel på hvor det blei av oss da vi endelig dukket opp på parkeringsplassen igjen. Ingenting stygt å si om Frode, men jeg trur ikke han hadde håndtert brudekjole med slep før. Han åpnet i alle fall døra og holdt brudebuketten. Aircondition i bilen hadde han også! Så bar det opp til Nybrua hvor det var ny posering både oppe på brua og i trappa ned til gangveien ved Lågen. Fotografen måtte hjelpe litt med å få kjolen til å ligge pent nedover trappa, men å bevege seg bortover varm, støvete asfalt med sid kjole uten å skitne den til er også en utfordring... Etterhvert inn i den avkjølte bilen til Frode igjen. Heldigvis hadde Anne Merethe også funnet ut at hun ville bli med. Som sagt, intet galt om Frode, men jenter er jenter og gutter er gutter, i alle fall når det er snakk om å få en kjole og et brudeslør helt og reint inn i en bil...

Så avgårde til fotografens studio. Litt knipsing, litt lufting foran vifta, og så var vi plutselig ferdig med den seansen (etter å ha krøllet det store papiret som lå på gulvet sånn pass godt ved å forsøke å danse brudevals på det). Ut i bilen til Frode og Anne Merthe igjen og av gårde til Grand hvor gjestene ventet. Først tok vi imidlertid en tur opp i brudesuiten for å gjøre unna noen nødvendige ærend. Der var det nemlig god plass til å legge fra seg diverse ting. En kikk i speilet for å se om sminkør Lises spådommer om rennende maskara hadde slått til. Reserve maskaraen blei fremdeles liggende uåpnet i sekken.

For en gang skyld var vi veldig glade i å ta heis (i alle fall jeg) - nok en gang - utfordring med sid kjole. Bortover i gangen mot Birger Ruud salen gikk det imidlertid an å la slepet være slep - fint! Gjestene sto klare. Bordet var dekket. Det var bare å smile, si hei og sette seg. Det vil si på veien støtte jeg heldigvis på Arnfinn og Lise, slik at jeg fikk hilst ordentlig på dem også. Som seg hør og bør blei alle stående ved plassene sine ved bordet i påvente av at jeg skulle sette meg. Det var bare det at jeg hadde tenkt å bli stående. Tenkte at det var enklere enn å sette seg for så å reise seg igjen 2 min seinere (siden jeg skulle holde velkomsttalen), med brudekjole, slep og slør. Det endte derfor opp med at jeg valgte å klirre på glasset før noen hadde satt seg, for å be alle de andre sette seg ned.

Så var det velkomsttale. Den blei ikke helt som planlagt, men det kan vel ingen annen enn Ørjan bevise, siden den ikke var skrevet ned noen plass og han er den eneste som har hørt originalversjonen. Den endrede versjonen passet bare bedre der og da. Så omsider kunne jeg også sette meg til bords, og det gikk overraskende bra (med kjole og slep og slør). Selv om jeg ikke direkte sto på talelista etter velkomsttalen, hadde jeg ansvar for to sanger. Den ene melodien tenkte jeg var helt bankers. Visen om bamsefars fødselsdag kan vel alle? Den andre mente jeg også at de fleste burde kunne, men var litt usikker. For sikkerhetsskyld klarte forsanger Per Egil delvis å bomme på begge to, men tok seg heldigvis inn igjen etter et vers eller to. En skal ikke se bort i fra at P. E. blei mobbet litt dagen etter for å ikke kunne sine barnesanger - visste ikke at du var så utspekulert Tore.

Undertegnede syntes også at servitørene virket litt mer klønete enn forventet - mer enn én ting gikk i gulvet i løpet av selskapet, men de var da hyggelige og gjorde det de skulle. Brudeparet skulle tydeligvis ikke få velge mellom alkohol eller alkholfritt. For der blei det sjenket i glassene før vi fikk sagt a, både en og to ganger. Maten smakte godt, så jeg var fornøyd med valget, men en smule bekymret for å ikke bli mett da jeg så størrelsen på hovedrettposjonene... Heldigvis var det fritt valg av poteter, og jeg lurte litt på hvor mange jeg kunne ta uten at det så for dumt ut... Blei mett da:-).

De tradisjonelle talene kom selvsagt også underveis. Litt flaut er det alltids å høre noen legge ut om en selv i det vide og det brede, men alt i alt var det vel ingenting å skamme seg over. Bra utsnitt Aase! Lurte imidlertid litt på hvorfor lustringene så ut til å mene at jeg er "kar", men trur jeg velger å ta det som et kompliment. Det er vel kanskje en "handywoman" i dette huset ja... Synes Ørjan klarte seg veldig bra med talen sin også, han virket ikke engang nervøs på nært hold (fra en sikker kilde)! Klirring på glassene blei det selvsagt også underveis. Ikke tru at vi ikke var forberedt. Må nok skuffe dere, men vi hadde planlagt det også... Det gikk forresten overraskende bra å komme seg opp og ned på stolen med kjole, slep og slør. Sangene hadde vi imidlertid ikke helt kontroll på, noe borddekkingen nok røpte. Tone Luise hadde visst klart å snike inn en overraskelse, men det var bare veldig koselig. Tusen takk! Tysk sang visste vi at kom, men innholdet var det vel ingen som visste noe om før framførelsen. Synes det var flott gjort av Christa å snakke norsk foran hele forsamlingen også.
Mellom middagen (dvs. etter desserten) og brudevalsen hadde vi planlagt å ta en liten avstikker opp på brudesuiten for diverse nødvendige ærend igjen, måtte bare snakke litt med noen av gjestene først. Beklager veldig til de som måtte synes at jeg avbrøt samtalen litt brått etter hvert, men jeg måtte legge inn litt ekstra margin til forflytning i brudekjole... Fikk så vidt sett litt på gavene også forresten. Fikk nok ikke tatt inn alt ordentlig, men syntes vi hadde fått mye fint. Tusen takk alle sammen! Først i denne pausa var det også at jeg oppdaget hvor hotellpersonalet hadde laget "leikekrok" for de (nest) yngste. I følge Ørjan var det helt utrolig at jeg ikke fikk med meg det under middagen, siden ungene visstnok hadde lekt begeistret da....

Etter pausen var det igang med polonaise, som skulle lede alle inn i "dansekroken". Christa og Piet tok utfordringen å lede det hele på strak arm. Trur de fleste syntes det var artig å delta også (håper i alle fall det), det syntes i alle fall bruden. Så var øyeblikket plutselig der. Resultatet av kanskje litt for få timers øving skulle vises fram. Trur det gikk ganske bra. Lurer forresten på om noen skjønte sammenhengen mellom brudevalssangen og brudeparet - "Rose, rose, rose of Killarney...."? Hvis ikke - se en seinere blogg. Så var tanken at det skulle være noen valser til før kakespising.

Etter å ha sett den gigantiske bryllupskaka til Petter og Marianne (skjønner veldig godt at du brukte ei uke Marianne), syntes jeg først bryllupskaka vår var ganske liten. Etter å ha smakt noen biter av den skjønte jeg likevel at det var rikelig og nok til alle. God, men mektig! Trur vi klarte å skjære et relativt bra stykke også, før det blei mating aldri så lenge. Undertegnede syntes nemlig det var ganske gøy å mate kakemonsen, men er usikker på om han syntes det samme. På antallet kakespader på gavebordet å dømme, må i alle fall noen ha fått med seg at vi liker kaker....

Desverre blei jeg alt for fort mett av kakene (skulle kanskje ikke ha spist så mange poteter likevel), så jeg måtte ganske fort ta ei pause i kakespisingen. Da jeg beveget meg bort til kakebordet igjen var ostekaka forsvunnet, Verdens Beste like så og terta nesten spist opp. Ja, ja, det var jo bra at gjestene likte kakene! Holdt forresten på å glemme kransekaka. Vi skulle jo ta av ringer....ja... Hvor mye melis hadde du egentlig hatt mellom ring 1, 2, 3, 4 og 5 Astrid? Kaka var helt sikkert god (jeg spiser ikke mandler), for all del, men jeg syntes nå det hadde vært greit å stå med litt færre ringer i hånda på én gang... Ikke fikk jeg visst lov å prøve en gang til heller. Fikk streng korreksjon fra Aase der.

Litt mer dansing blei det også heldigvis utover kvelden. Selvsagt helt planlagt det også :-) Ny polonaise dro alle opp fra kakebordet ei stund. Nok en gang ledet Christa og Piet på en utmerket måte, selv om brudeparet nok gikk litt feil en eller annen gang inni der. Christa og Piet viste seg også som noen skikkelige danseløver da de litt skuffet (?) spurte om det ikke var mer dansemusikk da det kom noen rolige sanger ("pausemusikk"). De blei fort beroliget. Svein (for så vidt x 2) viste også dansekunster, og bruden blei dratt med på noen rundturer som ingen hadde trudd at den kjolen skulle tåle, men det gjorde den. Ga forresten litt mer blaffen i å tenke på det slepet hele tida, og vaska sikker gulvet godt på Grand hvis personalet ikke hadde vært grundige på forhånd....

Som forventet gikk dagen og kvelden alt for fort. Det var så mange jeg gjerne ville snakke med, men det blei dessverre ikke like god tid til alle. Håper uansett på mye besøk i årene framover. Nå har vi jo i alle fall nok teservise og bestikk til en hel hurv. Vi har kanskje ikke de samme leikene som på Grand, men leiker har vi óg:-) En ting til som ikke gikk heeelt etter planen var forresten at vi hadde tenkt å holde en slags takk for laget tale utpå natta en gang. Forsamlingen blei imidlertid så spredt etter hvert, og før vi visste ordet av det hadde mesteparten av gjestene gått og lagt seg, mens vi sto og samlet inn litt av det som sto på gavebordet for å sende det hjem med mamma, pappa, Christa og Piet. Vi fikk nå heldigvis sagt takk for laget til de fleste gjestene enkeltvis, så jeg fikk sneket til meg enda flere klemmer. Fint det:-)

Så var min dag som brud over. Og en følelse jeg satt igjen med var (bortsett fra å være lykkelig gift selvsagt) å ha vært i bryllup uten noen gang å ha sett bruden ordentlig...
Gulvet i brudesuiten var pyntet med blomsterblader.
Champagnen lå og ventet på oss.
Hvor mange hårfestedingser er det her?

laurdag 11. juli 2009

Førebuingane til den STORE dagen - del 2

Me flaug inn på tunet til Signe og Svein godt utpå kvelden den 20. juni, etter å ha besøkt verandaen til tante Inger i Nittedal, betalt nokre kroner i Oslobommen og fått oss ein god vegkromiddag i Lier.

Det som var att av laurdagen gjekk i ro og fred, før me sov aldri så godt og lenge og fortent på søndag. Det vart ingen fellesfrukost akkurat med Signe og Svein på søndag, det hadde vel i såfall vore lunsjen deira. Søndagen gjekk med til å fikse fleire bordkort, dvs vaske steinar, leggje dei til tørk og deretter skrive namn. Me bomma sjølvsagt med eit par namn, men tok oss pent inn att sidan me hadde nokre reservesteinar. Kvar steinane kom frå? Tja, det er ikkje lov å ta med stein frå nasjonalpark så det gjorde me sjølvsagt ikkje. Men at ein del kom frå fjellet er nok sant, i tillegg ordna Svein nokre av dei. Vidare brukte Sigrid søndagen til å bake kaker, nærare bestemt sukkerbrød og terte. Og nokre feil i turvegvisaren vart oppdaga, men sidan det var trykt i 64 eksemplar måtte eg berre akseptere at nokre linjer hadde forskyvd seg og hamna på feil tur og at Svein også var medlem i hyttestyret på Sigridsbu.







Måndag var me stad i banken og veksla inn sparegrisen vår. Utbytet var 816 kr, noko som kjapt vart brukt på nye joggesko til Sigrid (ikkje alt, men...). Me var innom Grand (for første, men definitivt ikkje siste gongen denne veka) for å avklare litt kring blomar og kaker, og me henta pakke på Rimi. Og det vart øvd på brurevals (heller ikkje for siste gong). Så eigentleg ein passe roleg dag.
Tysdag var det berre fire dagar att, men nervene var framleis rolege. Sigrid var ein kjapp tur i byn og stussa sveisen bittelitevetta (og knapt det), før ho laga ei suverent god sjokoladekake. Midt i kakelaginga kom Christa og Piet på besøk og vart heldigvis verande til me forsvann til Brumunddal seks dagar seinare. Eg sat nok og skreiv litt på talen denne dagen, og prøvde å få kontakt med forlovaren min (i nokre dagar var me flinke til å ringje kvarandre når den andre ikkje tok telefonen). Og så handvaska eg den fine skjorta eg skulle bruke på den STORE dagen. Før Christa og Piet kom var det ein papirsjau sidan dei skulle bu i atelieet som me til no hadde brukt som lager. Kyrkjeprogrammet var no godkjent og ferdig utskrive, så her vart det nitidig nøyaktig bretting, mesteparten utført av Sigrid.




Skjortevask :-)
Onsdag vart musikken klar og ferdig, med ei speleliste på 51 lydspor. Lydspora inkluderte to polonaiser, sju valsar, noko swing, noko salsa og elles mykje bra musikk (Hellbillies, Katie Melua, Nightwish, Bakklandet Bassangforening, Lava (med Randy Crawford), Secret Garden, Mods, Dire Straits etc). Det einaste som ikkje var klart, var kven som skulle vere DJ, men eg rekna med at papan eller Kolbjørn gjerne tok på seg den (sidan alternativet var å vere med på polonaisen...). Talen var enno ikkje ferdig, men eg byrja å sjå lyset i enden på tunnellen. Mogleg det var varsellampene eg såg, men... Blomane fekk sin første prøve då det vart laga eit prøveoppsett som alle var samde om var bra. Skjorta og slipset vart strokne, med assistanse frå Svein. Jammen vart det ikkje tid til eit slag med "Ticket to Ride" òg, der me fekk med oss Svein og Piet. Vinnar vart, tam-da-da-ram: Sigrid.




Torsdag kunne me konkludere med at bryllaupet vart kunngjort i både Sogn Avis og Laagendalsposten,. så stadig fleire bruer vart brende bak oss:-) Me kunne òg konstatere at nokre av blomane ikkje likte natta så det måtte litt områing til om kva som måtte til. Svaret var minst mogleg eksponering i 30 varmegrader! Og medan Sigrid ikkje såg så mørkt på det med gloheite varmegrader på bryllaupsdagen, var nok eg litt meir bekymra for kor varmt det ville bli innanfor dressen.. Og, hey hey, talen vart skriven ut. Ingen veg attende no.
Fredag og eg byrja verkeleg å kjenne nokre små sumarfuglar som svevde rundt i magen og kom borti sidekanten innimellom. Som seg hør og bør eit komande ektepar, brukte me føremiddagen til å plukke blomar i veggrøftene på Tislegård. Heldigvis hadde me hjelp av Christa og Piet og Svein og Åse (ikkje forlovar-Aase altså). No hadde lustringane byrja å dette inn på Kongsberg, men ingen hadde lyst å besøke oss denne dagen. Dei trudde vel at me var stressa...



Sigrid rakk såvidt å fylle blautekaka før me, inkl pappa Svein, måtte på øving i kyrkja. Der traff me òg Kjersti og Johannes som skulle gifta seg ein time før oss. Det viste seg forresten at verda som vanleg er lita: eg gjekk på NHH saman med Ingjerd, forlovaren til Kjersti, der me begge var aktivt med i friluftsgruppa (eg var òg hare for Ingjerd på stafetten i 2002 då ho hadde førsteetappen dag 2 kl 6 om morgonen gjennom Voss sentrum). I kyrkja fekk Sigrid og Svein øve på å gå saaakte (til slutt eg og Sigrid) sidan midtgangen er kortare enn ein normal skulebuss i Bøverdalen, me fekk innføring i stolleiken og lærte å seie ja. Og eg lærte å vere rett i ryggen under forbøna.
Heime att var det tid for å sette saman blomane i flotte oppsatsar. For at blomane skulle holde seg måtte denne seansen i sin heilskap føregå i kjellaren. Då me var ferdige med åtte flotte oppsatsar, vart det Piet som var den flinke og fekk laus terta som hadde frose bom fast i kakeforma (var reine tundraen nokre timar). Me hadde eigentleg venta mammao innom for kremlaging, men ho og Laila hadde visst hatt med seg miksar og gjort det sjølv på hotellrommet (synd ingen filma den seansen, har høyrt noko om krem i alle retningar og handklede for å dekke til...).
Så måtte Piet stille opp med rydda bil slik at me fekk køyrt blomar og kaker til Grand. Her fekk eg endeleg helst på halve slekti mi som hadde benka seg på utebaren med kald drikke. Toastmaster Frode var òg der, og eg fekk avtalt at me skulle snakkast laurdags morgonen. Og ikkje minst fekk eg og Sigrid helse på forlovarane våre, og ikkje minst atte så fekk me endeleg sjå Guro. Forlovarane virka, etter forholda(?) rolege og stødige, sjøl om Aase ikkje heilt visste kva tekst ho skulle lese i kyrkjo. Det vart ein veldig hyggeleg kveld før me rusla bortover Kapermoen den siste kvelden som ugifte. Vel heime var det stilt, berre Signe var oppe. Sidan Sigrid skulle sparke meg ut før kl 8 laurdagen (vekking 7.30) måtte eg pakke ein del ting før eg endeleg fekk lagt meg. I tillegg til å lage slipsknuten så eg ikkje måtte stresse med den kl 13.58 laurdagen... Og me slokna ikkje før klokka var passert 0.30, me som i eitt år hadde vore tydelege på at natta før bryllaupet måtte me få minst åtte timar søvn slik at me var utkvilde...

Førebuingane til den STORE dagen - del 1

"Det e itjnå som kjem tå seg sjøl" song Vømmøl i oldtiden. Og det kan jammen seiast om eit bryllaup også: frå eg gjekk ned på kne til siste etterpåkakefesten med naboar her i Brumunddal.

Kongsberg med kyrkja og Grand datt tidleg ned i korgi, noko som var veldig bra, men samstundes vart det ein del arrangementstekniske utfordringar sidan det er tjue mil mellom Brumunddal og Kongsberg. Men med hjelp av fredagsfri kom me i mål der òg.

Me bestemte oss tidleg for å ha fri siste veka før bryllaupet og reise til Kongsberg laurdag 20. juni. Siste arbeidsdagen for begge før sumarferien vart då fredag 19. juni og alle veit jo korleis det er på kontoret siste veka før langferie: alt MÅ og SKAL gjerast klart og ferdig. Når me samstundes SKULLE gjere ALLE trykksakene me hadde ansvar for til bryllaupet ferdige FØR me reiste til Kongsberg, seier det seg veldig tydeleg at det var ei ekstremt hektisk siste veke før me sette oss i bilen laurdag ettermiddag den 20. juni. Det vart litt seinare enn planlagt avreise sidan me ikkje ga oss før 3.30 natt til laurdagen og då var me ikkje ferdige med alt...

Bilen var då passe full av diverse, frå dressen min til kyrkjeprogram, kakeform og oasisar (som vart plukka opp på verandaen til tante Inger i Nittedal). Alle trykksakene våre var då klare, dvs omslag, turvegvisar, velkomstsang, gjesteliste inkl samtaleemne (ein vanvittig jobb berre det, med ein drøss telefonsamtalar og googling), bordplassering, meny og kyrkjeprogrammet. Det vil seie, berre halve kyrkjeprogrammet sidan me venta på ei tilbakemelding frå presten (men den siste halvdelen var klar på usb-pinnen me hadde med).
Spisebordet i stova var mellombels ekstrakontor siste veka.
Sigrid sjekkar papira kl 1.06 natt til 20. juni.
Dressen er klar for køyretur.

Seint, men godt

I fjor var eg og Sigrid truleg om lag først ferdige av alle med turorienteringa her i området. 50 postar vart framfunne med kart og kompass i dei mørke, djupe skogane og stempla ut. I år har me av opplagte årsaker (studiar og bryllaup) ikkje kunne prioritert skogtrimmen i mai og juni. Men i går var me innom Intersport og fekk med oss papira heimatt. Me fann etterkvart ut at me ville byrje med det som var nærast og gå der i morgon (søndag), men under laugardagsfrukosten (med nugatti) vart det til at me reiste til Nybygda (jepp, Hilde GP bur der) i dag og til Brøttumfjella i morgon.

Og før me visste ordet av det hadde me vore på ti postar og fått med oss 65 poeng. Sidan eg rota meg litt veldig bort frå Sigrid i jakta på post nummer 23 (og fekk fortent skamkjeft for det etterpå sidan ho hadde kart og kompass, medan eg berre hadde intuisjon (og visste kor bilen var)) var eg på post 22 1,9 gonger... Det einaste me hadde gløymt frå i fjor var alle flugene, insekta, myggane osv:-( Men kjekt å sjå frosken hoppe mellom beina på meg. Og me såg ikkje bjørn (det er visst klappjakt på fleire bjørnar her i kommunen for tida...).



For å få gullmerke, som me sjølvsagt fekk i fjor og skal ha i år, treng me 500 poeng. Målet vårt er sjølvsagt alle postane og dermed 600 poeng. Og fristen for å bli ferdig er 23. september.