Etter relativt vanlig morgenstell var det frokost sammen med mamma, pappa, Christa og Piet, selv om jeg for en gangs skyld syntes frokosten kom litt seint i gang. Jeg hadde visst ikke så god tid til frokost denne morgenen, siden jeg helst ikke ville komme for seint til frisøren. Pappa hadde derimot usedvanlig god tid, og mente at vi sikkert hadde tid til å kjøre bortom hotellet med de siste pakkene som lå igjen etter at Ørjan hadde tatt med seg det meste som skulle bort på hotellet ellers. Når Ørjan først var "kastet ut" av huset tidlig om morgenen for å forsøke å følge en slags skikk, kom det ikke på tale at jeg skulle bli med bort til hotellet hvor både Ørjan og mesteparten av gjestene befant seg før jeg dro til frisøren. Turen gikk derfor direkte til frisøren.
Pappa blei sendt aleine til hotellet med pakkene. Dessverre blei også en del ting som jeg gjerne skulle hatt med til frisøren liggende igjen i bilen, inkludert mobiltelefon og lommebok... Heldigvis kom han tilbake, og alt brudestæsjet blei plassert bak forhenget hos frisør Ragnhild. Hun begynte med å tuppere håret mitt for at oppsettet skulle sitte, så da forlover Aase dukket opp var jeg vel sikkert et artig syn...
Da jeg først hadde kommet til frisøren hadde vi heldigvis god tid. Ragnhild orda med håret. Jeg og Aase blei servert drikke. Heldigvis tok Aase en del bilder underveis i seansen. Etterhvert blei hun imidlertid sendt ut på handletur for å kjøpe mat til oss. Jeg fikk rimelig god tid til å spise før sminkør Lise dukket opp. En eller annen gang innimellom der dukket også Tone Luise opp med blomstene som jeg skulle ha i håret.
Siden det til tross for speil og digitalkamera er litt vanskelig å se seg selv bakfra, overlot jeg til Aase og Ragnhild å bedømme hvordan blomstene skulle festes og hvordan den siste finishen burde være. Aase fikk også instruksjon i festing av eventuelle lokker på ville veier, spraying av "lugg" og fjerning av slør. Sløret var forresten noe av det siste som blei satt på. Det nest siste som kom på var kjolen. Før det hadde Aase og Ragnhild smugtittet gjennom den åpne kjoleposen ei god stund.
Etter at Lise hadde lagt sminken blei jeg først oppfordret til å vandre litt rundt i lokalene med speil, for å se meg selv i ulike typer lys. Merkelig hvordan lyset påvirker fargene i ansiktet... Valgte å ikke gå helt ut på gata, i tilfelle det skulle gå en bryllupsgjest eller to forbi, eller til og med kanskje en brudgom (selv om jeg antok at han holdt seg på god avstand i frykt for å se mer enn han skulle før kirka).
Før kjolen kom på blei det også tid til et toalettbesøk (antok at det ikke var like enkelt å gå på do i brudekjole som i vanlige klær). Etter at underskjørt og kjole var kommet på, klarte Aase og Ragnhild på et vis å plassere meg og kjolen i en stol, slik at kjolen hang utenpå stolen på en måte (for at jeg ikke skulle sitte på kjolen slik at den blei krøllete), før Ragnhild festet på meg sløret. Lise og kollegaene til Ragnhild kom også innom i tur og orden for å se det ferdige "produktet". Lise utstyrte meg også med lipgloss og mascara, i tilfelle noe skulle renne bort i løpet av dagen. Mascaraen er fremdels like hel og uåpnet... Lipglossen blei brukt et par ganger, med hjelp fra Aase, siden det ikke er så lett å se seg selv uten speil og en har litt begrenset bevegelighet i en brudekjole (i alle fall så lenge en tenker på at den ikke skal bli krøllete eller skitten)...
Da både frisyre, sminke og påkledning var ferdig og i følge tilskuerne så veldig bra ut, hadde vi fremdeles god tid til å slappe av, skravle, og øve på dandering av slep og slør (Aase) og på å gå med kjolen (Sigrid). En eller annen gang i løpet av frisørbesøket kom forresten Guro på besøk også. Fredrik stakkar hadde visst hatt hendene fulle siden veslefrøkna hadde øvd på høyt stemmeleie helt siden jeg la beslag på moren...
Ca 13.45 kom sjåfør pappa. Alle pakkenellikene blei med ut i bilen igjen (ikke så mange denne gangen, siden jeg tross alt hadde tatt på meg en del av dem (underskjørt, kjole, slør, sko). Det er lettere å pakke vanlig bukse og skjorte ned i en sekk. Vi dro så mot kirka. Alt for tidlig selvsagt, så det blei først en tur FORBI kirka (med bryllupsgjester ute på plenen og Aase og jeg litt opptatt av at de jo ikke skulle se bilen...) og en sightseeing runde på Vestsida (måtte jo vise Aase litt av byen) før vi omsider kunne konstatere at det bare var Christa og Piet som ikke hadde gått inn i kirka (de sto og ventet med brudebuketten og "knapphullsblomst" til pappa).
Aase ga instruksjoner om hvordan buketten skulle holdes, ordnet med slep og slør osv. før hun også forsvant inn sammen med Christa og Piet. Så var det bare pappa, jeg og kirketjeneren igjen i brudelosjen. Mellom oss og resten av forsamlingen var det bare ett forheng. Jeg var derfor litt opptatt av at vi måtte være stille....
Omsider startet brudemarsjen og forhenget blei åpnet. Må innrømme at jeg ikke fikk med meg så veldig mye av verken brudemarsj eller hvem som stod langs sidene av midtgangen akkurat da (så jeg håper videoen som blei tatt opp blei vellykket). Var mest opptatt av å konsentrere meg om å gå sakte. Kom likvel raskt fram til den eneste ledige stolen framme ved alteret. Lurte litt på når jeg skulle sette meg ned, for det kunne jeg ikke huske å ha fått noen opplæring i. Siden jeg ikke akkurat hadde øvd meg på å sette meg på en slik stol med brudekjole, satte jeg meg litt for langt fram på stolen første gangen. Følte ikke akkurat for å gjøre så mye ut av det der og da, så jeg blei sittende der, og konsentrerte meg heller om å forsøke å være rett i ryggen.
Etter prestens inngangsord var det klart for første salme: "Kjærlighet er lysets kilde". Det føltes litt ensomt på en måte (selv om Aase satt ved siden av og Ørjan og Frode midt i mot) å sitte der framme ved alteret å synge, siden jeg ikke hørte så mye sang fra resten av forsamlingen (bort sett fra presten da, som så ut til å gjøre så godt hun kunne for å få oss alle gjennom salmen). Deretter var det klart for skriftlesing. Selv om Aase var litt bekymret for at det ikke var noen mikrofon tilgjengelig, virket det da for meg som lesingen gikk veldig bra. Ny salme: "Kjærlighet fra Gud". Hørte litt mer til resten av forsamlingen denne gangen, men fremdeles mindre enn når en sitter midt i mengden.
Etter denne salmen var det klart for prestens tale. Den handlet ikke uventet lite om oss personlig, men var såpass generell at den vel passet greit til oss også. Til tross for liten plass og stor kjole gikk det greit å komme fram til alteret for ekteskapsinngåelsen. Å si ja var ikke noe problem, selv om jeg kanskje var litt ivrig og holdt på å si ja en gang for mye/for tidlig. Da vi skulle ta hverandre i hendene føltes det litt som da jeg hilste på rektor første gang på barneskolen, da jeg rakte Ørjan min venstre hånd, men denne gangen gjorde jeg bare det jeg hadde fått beskjed om av presten. Overrekkelsen av ringene var nok enklere for meg enn for Ørjan. Og det til tross for at jeg hadde smurt hendene med fuktighetskrem slik jeg hadde fått beskjed om. Så, endelig kunne Ørjan og jeg sette oss ved siden av hverandre (jeg husket å sette meg bedre inn på stolen denne gangen) for å høre på at Tone Luise sang "Mitt hjerte er ditt". Dette var nok en av de beste opplevelsene bruden hadde denne dagen. Nydelig fremførelse av perfekt sang. Nok en gang - håper videoopptaket blei bra! Etter solosangen var det fram til alteret igjen for forbønn. Det føltes litt feil å sitte på Ørjans venstre side, men det var det presten hadde gitt beskjed om på øvingen. Deretter tilbake til stolene (godt inn på stolsetet) for å synge siste salme: "Å leva det er å elska". Begynte å bli vant til å ikke sitte midt i mengden da.
Etter prestens velsignelse var sermonien i kirka plutselig over (bort sett fra utmarsjen da). Naturlig nok hadde vi valgt "Brudemarsj fra Sogn" som utgangsmusikk (selv om det relativt tidlig blei klart at det måtte bli opp til organisten å velge hvilken brudemarsj fra Sogn som skulle spilles). Nok en gang: gå sakte, gå sakte. Denne gangen fikk jeg sett litt flere av gjestene som sto langs sidene av midtgangen, men plutselig var vi i døråpningen. Der satte slepet på kjolen seg fast, så det blei en liten retrett, før jeg kunne gå over dørterskelen. Episoden blei muligens foreviget av Fredrik som jeg trur sto og filmet ved utgangen.
Vel ute i gangen var det å stille seg opp for å ta imot gratulasjoner. Mange kjente og kjære fjes dukket opp, og noen nye. Det var like hyggelig å hilse på alle. Mulig jeg stjal en klem eller to ekstra, men det går sikkert bra? "Gratulerer" blei forresten sagt så pass mange ganger, at jeg kom til å si det selv en gang også, i stedet for "tusen takk". Veit ikke om noen la merke til det? Etter at Christa hadde fått den siste klemmen i døråpningen, var det å bevege seg ut til "paparazziene" som ventet. Hest og vogn hadde også dukket opp, selv om de egentlig ikke skulle komme før litt seinere. Det blei (forhåpentligvis) tatt bilder av både brudeparet aleine, brudeparet med forlovere, brudeparet med foreldre og brudeparet med brudgomens søsken. Håper vi får kopi av bildene, siden vi naturlig nok ikke tok noen selv.
Alt for tidlig egentlig, bar det bort til hest og vogn, og jeg kom meg oppi med hele kjolestasen og bukett (med litt hjelp). Jeg vil påstå at det var litt enklere for Ørjan å sette seg oppi. Litt knipsing igjen (håper jeg) før det bar av sted ned til Nybrua, gjennom Storgata (forbi en ukjent forbipaserende som stoppet og tok bilde med mobilen, folk som satt på uteserveringen på Cirka og gliste og butikkpersonale som tittet ut av butikkdørene sine). Følte meg litt kongelig da, og det var absolutt ikke vanskelig å smile:-). Medhjelperen til kusken (som seinere viste seg å være journalist) hjalp litt til med å hindre kjolen i å sette seg fast i vognhjulene. På veien tilbake over nybrua møtte vi mange av bryllupsgjestene som vinket og knipset (nok en gang, vi vil gjerne få tilsendt bilder). Alt for fort kom vi ned til Bergverksmuseet.
Kusken hadde fått beskjed på forhånd om at det skulle være fotografering (MED hesten) nede ved glasskirka på Quarten. Jeg syntes derfor det var litt rart da han svingte ned allerede til venstre for museet. På min gjentatte informasjon om at vi skulle ned på Quarten, fikk jeg bare til svar at det var der han pleide å kjøre, og slo meg til ro med det helt til vi plutselig stoppet utenfor bakdøra til smeltehytta (der feiringen av bryllupet til Kjersti og Johannes allerede var i gang). Kusken hadde visst tenkt å slippe oss av der, men fikk nok en gang korreksjon om at det skulle være fotografering borte på grøntområdet, og at vi slettes ikke skulle ha feiringen på Smeltehytta. Ja, ja, vi kom nå uansett bort på Quarten i god tid før fotografen kunne ventes å dukke opp, og blei sittende i vogna der ei stund. Mens vi satt der dukket Aase, Fredrik, Guro og Tone Luise opp. Christa, Piet og mamma blei også observert på noe avstand. Aase beviste at det er mulig å amme med bunad. Karine og Hege (som var gjester i bryllupet til Kjersti) kom også bortom for å gratulere og levere gave. Gava blei overlevert til Tone Luise, siden det var litt upraktisk å dra den med seg på fotografering og pakkeåpnerne snart skulle begynne dugnaden sin borte på hotellet. Tusen takk til dere forresten!
Fotografen dukket opp omtrent til avtalt tid. Været var strålende, litt for strålende for fotografen, som kommanderte alle inn i skyggen. Der blei vi foreviget sammen med hest, kusk og vogn, og vi trur bildene blei bra selv om hesten skeit i hele seansen. Omsider var det tid for å stige ned fra vogna igjen. Nye bilder blei tatt mens Ørjan og jeg sto på hver vår side av hesten. Hesten snudde stadig hodet mot meg, hvorpå kusken begynte å sammenlikne meg med "Carmen", som hesten hadde stiftet god bekjentskap med tidligere. Jeg trur nå heller at hesten hadde lyst på en bit av brudebuketten... Å smile var jo egentlig ikke vanskelig denne dagen, men fotografen ville jo absolutt ha meg til å gapskratte, noe jeg ikke alltid var like glad for - ikke så fint på bilde synes jeg.
Etter å ha stått ved hesten ei stund (og av gammel vane klødd den litt i manen) oppdaget jeg at hesten slettes ikke var gullende rein og den ene hånda mi var blitt kølsvart. Heldigvis stilte fotografen opp med våtservietter og håndkle. Å vandre rundt på en ujevn plen, på grus og opp og ned skråninger med sid brudekjole var også en utfordring, spesielt i forhold til å holde kjolen rein. Ikke veit jeg helt når det skjedde, men møkkete blei den i alle fall etter hvert (heldigvis bare nederst på kanten). "Medhjelperen" til hesten opplyste etter ei stund at hun holdt på å skrive en artikkel om hesten til bladet "Hesteliv" og lurte på om hun kunne få bruke bilder av oss i artikkelen. Jo da, men jeg ville gjerne lese artikkelen i bladet. Det siste viste seg imidlertid å være litt vanskelig siden hun ikke hadde noen aning om når eller om artikkelen blei tatt inn i bladet. Vi får bare tråle Narvesen etter "Hesteliv" i noen måneder og håpe at vi finner den da.
Etter at hesten og kusken dro sin veg var det langt fra slutt på poseringen for vår del. Vi trasket rundt på grasbakken og inntok ulike positurer, gikk opp på brua borte ved museumsbygningen, og stilte oss inntil muren på baksiden av bygget (ned mot Lågen), før vi klatret opp på en haug/mur hvor vi kunne vinke til bilistene på Myntbrua. Til slutt blei det noen bilder på en hvit benk (ikke helt rein, men nok en gang våtservietter og håndkle til unnsetning) - etter brudens forslag. En mann som tilsynelatende lå og nøyt sola på plenen tilbød seg å hjelpe fotografen å flytte benken dit hun ville ha den. Like greit at vi ikke hjalp til med det kanskje, for dressen og kjolen sin del...
Forlover og sjåfør Frode hadde nok ventet lenge og vel, og lurte vel på hvor det blei av oss da vi endelig dukket opp på parkeringsplassen igjen. Ingenting stygt å si om Frode, men jeg trur ikke han hadde håndtert brudekjole med slep før. Han åpnet i alle fall døra og holdt brudebuketten. Aircondition i bilen hadde han også! Så bar det opp til Nybrua hvor det var ny posering både oppe på brua og i trappa ned til gangveien ved Lågen. Fotografen måtte hjelpe litt med å få kjolen til å ligge pent nedover trappa, men å bevege seg bortover varm, støvete asfalt med sid kjole uten å skitne den til er også en utfordring... Etterhvert inn i den avkjølte bilen til Frode igjen. Heldigvis hadde Anne Merethe også funnet ut at hun ville bli med. Som sagt, intet galt om Frode, men jenter er jenter og gutter er gutter, i alle fall når det er snakk om å få en kjole og et brudeslør helt og reint inn i en bil...
Så avgårde til fotografens studio. Litt knipsing, litt lufting foran vifta, og så var vi plutselig ferdig med den seansen (etter å ha krøllet det store papiret som lå på gulvet sånn pass godt ved å forsøke å danse brudevals på det). Ut i bilen til Frode og Anne Merthe igjen og av gårde til Grand hvor gjestene ventet. Først tok vi imidlertid en tur opp i brudesuiten for å gjøre unna noen nødvendige ærend. Der var det nemlig god plass til å legge fra seg diverse ting. En kikk i speilet for å se om sminkør Lises spådommer om rennende maskara hadde slått til. Reserve maskaraen blei fremdeles liggende uåpnet i sekken.
For en gang skyld var vi veldig glade i å ta heis (i alle fall jeg) - nok en gang - utfordring med sid kjole. Bortover i gangen mot Birger Ruud salen gikk det imidlertid an å la slepet være slep - fint! Gjestene sto klare. Bordet var dekket. Det var bare å smile, si hei og sette seg. Det vil si på veien støtte jeg heldigvis på Arnfinn og Lise, slik at jeg fikk hilst ordentlig på dem også. Som seg hør og bør blei alle stående ved plassene sine ved bordet i påvente av at jeg skulle sette meg. Det var bare det at jeg hadde tenkt å bli stående. Tenkte at det var enklere enn å sette seg for så å reise seg igjen 2 min seinere (siden jeg skulle holde velkomsttalen), med brudekjole, slep og slør. Det endte derfor opp med at jeg valgte å klirre på glasset før noen hadde satt seg, for å be alle de andre sette seg ned.
Så var det velkomsttale. Den blei ikke helt som planlagt, men det kan vel ingen annen enn Ørjan bevise, siden den ikke var skrevet ned noen plass og han er den eneste som har hørt originalversjonen. Den endrede versjonen passet bare bedre der og da. Så omsider kunne jeg også sette meg til bords, og det gikk overraskende bra (med kjole og slep og slør). Selv om jeg ikke direkte sto på talelista etter velkomsttalen, hadde jeg ansvar for to sanger. Den ene melodien tenkte jeg var helt bankers. Visen om bamsefars fødselsdag kan vel alle? Den andre mente jeg også at de fleste burde kunne, men var litt usikker. For sikkerhetsskyld klarte forsanger Per Egil delvis å bomme på begge to, men tok seg heldigvis inn igjen etter et vers eller to. En skal ikke se bort i fra at P. E. blei mobbet litt dagen etter for å ikke kunne sine barnesanger - visste ikke at du var så utspekulert Tore.
Undertegnede syntes også at servitørene virket litt mer klønete enn forventet - mer enn én ting gikk i gulvet i løpet av selskapet, men de var da hyggelige og gjorde det de skulle. Brudeparet skulle tydeligvis ikke få velge mellom alkohol eller alkholfritt. For der blei det sjenket i glassene før vi fikk sagt a, både en og to ganger. Maten smakte godt, så jeg var fornøyd med valget, men en smule bekymret for å ikke bli mett da jeg så størrelsen på hovedrettposjonene... Heldigvis var det fritt valg av poteter, og jeg lurte litt på hvor mange jeg kunne ta uten at det så for dumt ut... Blei mett da:-).
De tradisjonelle talene kom selvsagt også underveis. Litt flaut er det alltids å høre noen legge ut om en selv i det vide og det brede, men alt i alt var det vel ingenting å skamme seg over. Bra utsnitt Aase! Lurte imidlertid litt på hvorfor lustringene så ut til å mene at jeg er "kar", men trur jeg velger å ta det som et kompliment. Det er vel kanskje en "handywoman" i dette huset ja... Synes Ørjan klarte seg veldig bra med talen sin også, han virket ikke engang nervøs på nært hold (fra en sikker kilde)! Klirring på glassene blei det selvsagt også underveis. Ikke tru at vi ikke var forberedt. Må nok skuffe dere, men vi hadde planlagt det også... Det gikk forresten overraskende bra å komme seg opp og ned på stolen med kjole, slep og slør. Sangene hadde vi imidlertid ikke helt kontroll på, noe borddekkingen nok røpte. Tone Luise hadde visst klart å snike inn en overraskelse, men det var bare veldig koselig. Tusen takk! Tysk sang visste vi at kom, men innholdet var det vel ingen som visste noe om før framførelsen. Synes det var flott gjort av Christa å snakke norsk foran hele forsamlingen også.
Mellom middagen (dvs. etter desserten) og brudevalsen hadde vi planlagt å ta en liten avstikker opp på brudesuiten for diverse nødvendige ærend igjen, måtte bare snakke litt med noen av gjestene først. Beklager veldig til de som måtte synes at jeg avbrøt samtalen litt brått etter hvert, men jeg måtte legge inn litt ekstra margin til forflytning i brudekjole... Fikk så vidt sett litt på gavene også forresten. Fikk nok ikke tatt inn alt ordentlig, men syntes vi hadde fått mye fint. Tusen takk alle sammen! Først i denne pausa var det også at jeg oppdaget hvor hotellpersonalet hadde laget "leikekrok" for de (nest) yngste. I følge Ørjan var det helt utrolig at jeg ikke fikk med meg det under middagen, siden ungene visstnok hadde lekt begeistret da....
Etter pausen var det igang med polonaise, som skulle lede alle inn i "dansekroken". Christa og Piet tok utfordringen å lede det hele på strak arm. Trur de fleste syntes det var artig å delta også (håper i alle fall det), det syntes i alle fall bruden. Så var øyeblikket plutselig der. Resultatet av kanskje litt for få timers øving skulle vises fram. Trur det gikk ganske bra. Lurer forresten på om noen skjønte sammenhengen mellom brudevalssangen og brudeparet - "Rose, rose, rose of Killarney...."? Hvis ikke - se en seinere blogg. Så var tanken at det skulle være noen valser til før kakespising.
Etter å ha sett den gigantiske bryllupskaka til Petter og Marianne (skjønner veldig godt at du brukte ei uke Marianne), syntes jeg først bryllupskaka vår var ganske liten. Etter å ha smakt noen biter av den skjønte jeg likevel at det var rikelig og nok til alle. God, men mektig! Trur vi klarte å skjære et relativt bra stykke også, før det blei mating aldri så lenge. Undertegnede syntes nemlig det var ganske gøy å mate kakemonsen, men er usikker på om han syntes det samme. På antallet kakespader på gavebordet å dømme, må i alle fall noen ha fått med seg at vi liker kaker....
Desverre blei jeg alt for fort mett av kakene (skulle kanskje ikke ha spist så mange poteter likevel), så jeg måtte ganske fort ta ei pause i kakespisingen. Da jeg beveget meg bort til kakebordet igjen var ostekaka forsvunnet, Verdens Beste like så og terta nesten spist opp. Ja, ja, det var jo bra at gjestene likte kakene! Holdt forresten på å glemme kransekaka. Vi skulle jo ta av ringer....ja... Hvor mye melis hadde du egentlig hatt mellom ring 1, 2, 3, 4 og 5 Astrid? Kaka var helt sikkert god (jeg spiser ikke mandler), for all del, men jeg syntes nå det hadde vært greit å stå med litt færre ringer i hånda på én gang... Ikke fikk jeg visst lov å prøve en gang til heller. Fikk streng korreksjon fra Aase der.
Litt mer dansing blei det også heldigvis utover kvelden. Selvsagt helt planlagt det også :-) Ny polonaise dro alle opp fra kakebordet ei stund. Nok en gang ledet Christa og Piet på en utmerket måte, selv om brudeparet nok gikk litt feil en eller annen gang inni der. Christa og Piet viste seg også som noen skikkelige danseløver da de litt skuffet (?) spurte om det ikke var mer dansemusikk da det kom noen rolige sanger ("pausemusikk"). De blei fort beroliget. Svein (for så vidt x 2) viste også dansekunster, og bruden blei dratt med på noen rundturer som ingen hadde trudd at den kjolen skulle tåle, men det gjorde den. Ga forresten litt mer blaffen i å tenke på det slepet hele tida, og vaska sikker gulvet godt på Grand hvis personalet ikke hadde vært grundige på forhånd....
Som forventet gikk dagen og kvelden alt for fort. Det var så mange jeg gjerne ville snakke med, men det blei dessverre ikke like god tid til alle. Håper uansett på mye besøk i årene framover. Nå har vi jo i alle fall nok teservise og bestikk til en hel hurv. Vi har kanskje ikke de samme leikene som på Grand, men leiker har vi óg:-) En ting til som ikke gikk heeelt etter planen var forresten at vi hadde tenkt å holde en slags takk for laget tale utpå natta en gang. Forsamlingen blei imidlertid så spredt etter hvert, og før vi visste ordet av det hadde mesteparten av gjestene gått og lagt seg, mens vi sto og samlet inn litt av det som sto på gavebordet for å sende det hjem med mamma, pappa, Christa og Piet. Vi fikk nå heldigvis sagt takk for laget til de fleste gjestene enkeltvis, så jeg fikk sneket til meg enda flere klemmer. Fint det:-)
Så var min dag som brud over. Og en følelse jeg satt igjen med var (bortsett fra å være lykkelig gift selvsagt) å ha vært i bryllup uten noen gang å ha sett bruden ordentlig...
Gulvet i brudesuiten var pyntet med blomsterblader.
Champagnen lå og ventet på oss.
Hvor mange hårfestedingser er det her?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar