laurdag 31. oktober 2009

Bryllaupsreise - Irland-quiz!

Bryllaupsreisa er over og i tillegg til mange gode minner, sit me att med nokre spørsmål om (små-)ting i Irland:

Kvifor er det klistremerke på dorullane?
I same kategori: Kvifor er det parfyme på dopapiret?

Kvifor har dei ikkje tannpirkarar?

I eit land med så mykje vêr, kvifor er det då nesten ikkje vermelding på tv?

Kvifor er det vindauge mellom soverom og bad på hotella? (vil helst ikkje vite svaret)

Kvifor går alle på Atkins-dietten?

Kvifor er det italiensk salat til alle middagssalatar?
Kvifor er det potetgull ved sida av lunsjen?

Bryllaupsreise - dag 9! Heimreise

Alt har ein slutt og ei dryg veke på bryllaupsreise gjekk mot slutten då me vakna om morgonen på 32. årsdagen til Lena. Det meste var pakka kvelden før, og då Ørjan hadde fått seg ein dusj, og båe hadde ete og drukke litt, bar det ned i lobbyen for å sjekke ut. Opphaldet var betalt månader i førvegen så utsjekkinga gjekk strålande og me gjekk ut og bort til næraste busshaldeplass.

Etter 15 minutt kom bussen, ein lokalbuss me hadde fått beskjed om at køyrde til flyplassen. Det gjorde han òg, det var berre det at sjåføren nekta å ta imot setlar! Han ville berre ha mynt, og me måtte difor gå gjennom heile sentrum og bort til busstasjonen (Busaras) der me tok flybussen. Flybussen kosta det doble av det lokalbussen ville ha kosta, men tok no i det minste setlar (eller var det difor den tok setlar kanskje...).


Fly på Dublin Airport (Aerfort Bhaile Átha Cliath)

Vel framme på flyplassen gjekk det meste greit, og me fekk god tid til ekstra frukost og tax-freeshopping. Eller, det vil seie, det vart lite shopping, for me konstaterte at prisnivået ikkje var særleg å skryte av. Inn på flyet var det herleg å få ferske norske aviser og flyturen gjekk elles også veldig fint.

På Gardermoen nådde me akkurat toget heim til Brumunddal, men ikkje før me hadde vore innom tax-free-en og kjøpt inn litt til bryllaupsvennefesten i september (sprudlevatn og snop). Togturen, og den påfølgjande trillinga av trillekoffert heimatt, vart ei fin og roleg avrunding av ei flott og minnerik bryllaupsreise :-)

torsdag 29. oktober 2009

Bryllaupsreise - dag 8! Dublin

Siste dagen på ferien før heimreisa og me ville vere skikkelege turistar. Byrja dagen med å kjøpe ein god (og sunn) frukost på den lokale supermarknaden, før me rusla bort til St Stephen's Green for å ha ein skikkeleg parkfrukost. Det var veldig triveleg med kvalitetsfrukost og kvalitetstid i parken, men alt har ein ende, så matøkta vart avslutta og me byrja å gå.

Planen var å bruke nokre timar på Hopp-På-Hopp-Av-BussSightseeing og me hadde tenkt å hoppe på ved turistinfoen, ikkje så langt frå Grafton Street (handlegata rett ved parken). Meiningar er til for å skiftast, så på vegen dit fann me ut at me ville få med oss Temple Bar og den beste måten var til fots.

Dermed gjekk me gjennom Temple Bar før me hoppa på bussen ved det gamle rådhuset. Temple Bar er mest kjent for utelivet sitt, og det såg slik ut også, sjølv om me var der på høglys dag. Litt småbutikkar var det der, men eigentleg ikkje så mykje meir å finne på, iallfall ikkje i dagslys.

City Hall

Gateliv i Dublin

Ørjan på veg inn i Dublin Castle

Dublin Castle

Det var som nemnt Hopp-På-Hopp-Av-BussSightseeing, så me hoppa av på første stopp, og då var me på Dublin Castle (=Dublinslottet). Der var det stengt, men me rusla no rundt og såg oss litt om og tok nokre bilete. Det var eit fint bygg og me såg andre turistar som sikkert var samde i ein slik påstand. Neste stopp var katedralen, St. Patrick's Cathedral. Katedralen var (og er) stor og flott (den største kyrkja i Irland), men det me hugsar best er koret som plutseleg byrja å synge midt på dagen.


Korsang i St. Patrick's Cathedral

Det hadde seg nemleg slik at då me var i Killarney såg me eit oppslag om konsert i ei kyrkje, men av ymse årsaker enda me opp med ikkje å gå på den konserten (det var eigentleg veldig godt å slappe av på hotellrommet...). Og då skjønar sikkert den vyrde lesar at det jammen var det same koret som me ville høyre i Killarney som no song framfor oss i St. Patrick's Cathedral i Dublin:-) Korsongarane, i koret som forresten heiter Heartland Youth Choir og kjem frå Des Moines, Iowa, U.S, var veldig flinke og det var særs triveleg å setje seg ned og høyre på dei.

Katedralen sett frå bakparken

Katedralen

Våpenskjoldet til katedralen


Dobbeltdekkar skulebuss utanfor katedralen!

Me rusla litt rundt i bakparken til katedralen før ferda gjekk vidare. No hadde me eigentleg ikkje fleire stader me ville vitje, så me sette oss godt til fremst i andre etasjen på bussen for å få best utsyn. Bussen var mellom anna innom Guinness (museum og bryggeri), Irish Museum of Modern Art, Kilmainham Gaol (tidlegare fengsel som no er museum) og diverse andre museum.


Christ Church Cathedral

Irsk merkevare

Spegelbilde av bussen

Det var ikkje alltid mykje folk på bussen, ei venda spurde sjåføren i høgtalaren om det var folk oppe eller om han pratte til ingen. Me trakka i golvet (som han ba om) og han kunne konstatere at han iallfall hadde minst ein passasjer (og me veit at han hadde to).


Kilmainham Gaol

Buss-stoppskiltet ved Kilmainham Gaol

Ser ut som det er fargekonsulentar i Dublin òg

Wellington Monument i Phoenix Park (den høgste obelisken i Europa, 62 meter høg, bygd i 1817)

Sean Heuston Bridge ved togstasjonen

James Joyce Bridge

Då me nærma oss sentrum tykte me det var nok for denne gongen og hoppa av. Me var svoltne, og sette oss godt til rette på Liffey Boardwalk med fersk niste frå ei nærliggande matbu. Liffey Boardwalk er ein gangveg som går langs med og over River Liffey. Her kunne me sitte og slappe av med god mat og drikke, snakke om kva me hadde sett og kva me hadde lyst til å sjå, alt dette medan folkelivet yra rundt oss.


Slik dør vil me ha heime!

Liffey (Ha'Penny) Bridge

Dei neste timane nytta me til ymse vindauge- og inneshopping i handlegatene nord og sør for Liffeyelva, før me ad omvegar sikta oss inn på hotellet for siste gong. På vegen dit passerte me tilfeldigvis den norske ambassaden, men me hadde lite der inne å gjera. Eit tilfeldig samantreff kanskje, men utanfor ambassaden stod den einaste stasjonsvogna me såg i Dublin!

Den norske ambassaden

Før hotellet var det tid for den siste tillaga middagen, før me atter måtte stå bak grytene sjølve i Dala. For å gjere litt ære på vertskapet vårt, vart det solid irsk kost på båe dei norske gjestene denne siste kvelden i Irland:-)

søndag 25. oktober 2009

Bryllupsreise - dag 7! Malahide

7. juli var vi etter snaut et halvt døgn i Dublin klar for å utforske litt av området utenfor hovedstaden, nærmere bestemt småbyen Malahide som kunne lokke med både slott, diverse muséer og kyststripe.

Først var det imidlertid nødvendig å få i seg frokost. Dette var ikke inkludert på hotellet i Dublin, så vi spaserte bort til nærmeste sjappe utenfor som solgte noe som liknet på brød/rundstykker, juice osv., tok fangsten med tilbake til hotellrommet og inntok dagens første måltid der. Det var asjetter, kopper osv. på rommet, så vi slapp å få alt for mange brødsmuler på gulvteppet.

Etter frokost var det klart for en ny spasertur, bort til St Stephen's Green, gjennom parken og med stø kurs for nærmeste DART stasjon (hurtiggående tog/bybane), nærmere bestemt Pearse Station. Herfra tok vi toget til Malahide,og befant oss snart i noe mer landlige omgivelser igjen.


Ardilros Lodge ved Harcourt St Entrance, St Stephen's Green Park


Kart over St Stephen's Green


Ardilros Lodge


St Stephen's Green


DART på Pearse Station


På vei til Malahide (Mullach Íde)


Malahide stasjon

Vel framme på Malahide (Mullach Íde) stasjon var det gangavstand opp til den enorme slottsparken og det noe mindre slottet. Det var veiskilt både for kjørende, gående og syklende i mange retninger og vi gikk i vei med god tru på å finne fram. Etter å ha gått forbi diverse bygninger, krysset parkeringsplasser, vandret rundt på ymse gangstier inne i skogen og passert et par leikeplasser med mange barn i aktivitet, lurte vi på om vi var i ferd med å gå i ring, men omsider dukket slottet opp.


Det var grønt og frodig langt der inne i slottsskogen


Malahide Castle

For å se bygningene innvendig måtte vi selvsagt kjøpe billett - og ikke bare én, men en billett per bygning + en ekstra hvis vi ville se slottshagen. Vi nøyde oss med å besiktige selve slottet, modelljernbanemuséet (The Fry Model Railway) og dukkehusmuséet (Tara’s Palace and Childhood Museum). Biletter til de to første kunne kjøpes samtidig, og dermed med en rabatt, men vi måtte da besøke det stedet vi kjøpte billetten på først, og det var bestemte visninger/guidede turer på begge steder. Da vi først forsøkte å kjøpe billett på slottet fikk vi derfor beskjed om at hvis vi kom oss raskt bort til modelljernbanemuséet først og kjøpte billetten der, kunne vi rekke neste guidede tur og slippe å vente så lenge.

Vi fikk forklart en snarvei gjennom bakhagen på slottet og for av gårde, kom fram til modelljernbanemuséet i god tid, og der hadde billettmannen fått beskjed at vi kom. Ingen fikk lov å gå inn til den gigantiske modelljernbanen uten guide, så det var bare å vente til omvisningen begynte. Venterommet minnet litt om venterommet på en gammel jernbanestasjon, og det var vel også meningen. I tillegg var det utstilt noen minatyrmodeller av ymse lokomotiver og vogner i små montere.

Et par andre turister ville også være med på omvisning, og snart åpnet den mørke døra seg og vi kom inn i det enda mørkere museumslokalet hvor modelljernbanen var. Her var det ikke lov å ta bilder (som så mange andre steder), men opplevelsen der inne var verdt å få med seg, og uansett vanskelig å dokumentere på bilder. Guiden gjorde vel egentlig ikke så mye mer enn å åpne døra, ønske velkommen og trykke på et par knapper, og så var showet igang.

Noe lys kom på, og vi så en gigantisk modelljernbane som vel skulle forestille mesteparten av Dublin og omegn med kollektivtransportsystem både i forgangen og moderne tid. Mannen på kasettspilleren tok oss med gjennom byens kollektivhistorie med levende fortellinger samtidig som ett og ett transportmiddel (tog, trikk, båt) begynte å bevege seg rundt på modellen og lyskasterne skiftet fokus. Etter ca 20 min var forestillingen over og vi blei geleidet ut igjen dit vi kom fra.

Nå var det på tide med lunsj, og vi tuslet tilbake til slottet hvor det var en kafé. Her blei det kjøpt brødmat og drikke. Obligatorisk tilbehør til maten (uten at vi hadde bedt om det) var selvfølgelig potetgull.


Lunsjen til Ørjan

Så ville vi se oss om på selve slottet, men måtte vente på neste omvisning, så det blei en tur innom toalettfasiliteter og souvernirbutikk først. Her hadde de i alle fall vett til å selge postkort fra stedet, i tillegg til de vanlige trekløverne, leprechaunene, sauene osv. Litt venting i gangen hvor det var oppmøte for omvisning blei det, og det var like greit å være innedørs siden det rett som det var kom ei skur ute. Det var mange som ville være med på omvisning. Noen hadde funnet seg en benk eller stol og satt med nesa langt inne i ei eller annen bok, sannsynligvis medbrakt fra hjemlandet.

Omsider var det klart for omvisning og ei eldre dame åpnet gitterdøra foran trappeoppgangen og sjekket alle billettene. Deretter blei vi geleidet opp trappa til 2. etasje hvor vi blei oppstilt i ei fornem stue. Her møtte vi ei ny dame som informerte om at informasjon om hva vi så ville komme automatisk over høytalere når vi kom inn i et nytt rom. Det var stort sett bare en vei å gå gjennom rommene, siden resten var sperret med røde fløyelssnorer, så vi fant veien uten guiden. Kassettspiller (eller CD-spiller) dama/mannen gjorde stort sett jobbene sine, men av og til var de ikke helt oppdaterte - da kom den levende dama og ga noen tilleggsopplysninger.

Vi fikk en innføring i hvordan Talbot familien levde, hva de ulike rommene blei brukt til osv. Bl.a. så vi visstnok en av de første en suite soverommene (med do) i Irlands historie. I en av fløyene var det flere soverom og litt uklart hvilket en skulle begynne med, spesielt siden høytalerdama var litt seint ute, men til slutt fant noen riktig knapp og alt gikk greit.

Da nok en omvisning var over hadde været letnet igjen og det var greit å ta seg en tur ut. Siden vi allerede hadde vandret en god del rundt i den store delen av slottsparken som det var fri adgang til, følte vi ikke behov for å betale enda mer € for å få lov å se den bittelille slottshagen som lå nærmest hovedbygningen. I stedet valgte vi å bruke litt penger på billett til dukkehusmuséet - hvor billettintektene forresten gikk til vanskeligstilte barn. Her var det ingen tvangsomvisning, så vi kunne fritt gå rundt å kikke på alle de gamle leikene og de mange flotte dukkehusene som var utstilt. Det er nok mange småjenter som hadde syntes dette var stor stas - og det syntes i grunnen vi også. Ganske imponerende var det å se alle de små detaljene som nøye var utformet slik at det største dukkehuset så ut som en tro kopi av et digert herskapshus.


Kosedyrene ønsker velkommen til Tara’s Palace and Childhood Museum


Dukker laget av skjell


Et lite dukkehus


Tara’s Palace


Detalj fra Tara's Palace


Hageanlegg til Tara's Palace


Her kan dukkene lese bøker


Fint skal det være i herskapelige dukkehjem


Her kan nye dukker gjøre entré

Etter å ha sett dukkehusene og deres beboere og naboer følte vi oss ferdige med dagens museumsrunde og vendte nesene mot sentrum av byen og sjøen. I sentrum var det en forholdsvis rolig atmosfære i de mange små gatene som i stor grad på en eller annen måte førte ned eller ut mot sjøen. Små hyggelige butikker og spisesteder så det ut til å være over alt, men vi motstod fristelsen til å etterlate flere € foreløpig. I stedet vandret vi mot vannkanten og gikk et stykke langs båthavn og strender.


Malahide sentrum


Småbåthavna i Malahide


Utsikt fra småbåthavna i Malahide


Kystlandskap ved Malahide


Piknikplass med havutsikt (England er noen timers fergetur unna)?


Malahide sett fra strandsonen

Etter ei stund begynte vi å bli sultne igjen, tok en omvei innom en lokal matvarebutikk og fant etter litt leiting en plass med sjøutsikt hvor vi kunne innta nok en lunsj.

Snart var det tid for å rusle bort til stasjonen og sette kursen mot storbylarmen igjen, og på kort tid var vi tilbake i hovedstaden. Her brukte vi resten av dagen på å rusle litt rundt i sentrum. En tur rundt på uteområdet til Trinity College blei det også tid til.


Trinity College


Sphere Within Sphere, Trinity College


Avdelinger på Trinity College

På vei tilbake mot hotellet fant vi et sted å spise middag. Maten var god og mette blei vi, men det tok sin tid å få betalt gildet. Selv om lokalet ikke var overfylt (til tross for at det var veldig lite og trangt) og betjeningen tilsynelatende hadde god oversikt over bordene, tok det sin tid før de kom med regningen. I mellomtiden dukket det opp noen menn som etter en kjapp prat med betjeningen mottok penger rett fra kassa. Mulig det var helt kurant, men det så nå litt merkelig ut. Uansett fikk vi betalt riktig pris til slutt og fant veien tilbake til hotellet uten mere om og men.


Camden Court Hotel (fasaden lyver litt, hotellet har 246 rom)


Vår base i Dublin