Etter frokost gikk vi innom en matvarebutikk for å handle niste til dagens utflukt - dvs. grove(!) rundstykker, kjeks og vann. Deretter ruslet vi videre til "båthavna" ved Ross Castle hvor det var oppmøte for båttur på innsjøene (for oss som var spreke nok til å ikke ta taxi, hestedrosje eller buss som nok også var mulig). "Stien" gjennom nasjonalparken til båthavna var belagt med asfalt ispedd utvanna hestemøkk, men rundt omkring var det frodig, grønt og fint.
Deenagh River
Etterhvert fikk vi utsikt utover innsjøene. Vi var enige om at der var det jo fint - og at det minnet vel egentlig litt om Norge. Ørjan synes spesielt det minnet om Askvoll.
Utsikt over Lough Leane (Loch Léin) med Tomies Mountain (Na Tóimí, 735 m.o.h.) i bakgrunnen
Lough Leane og Tomies Mountain
Ross Castle på Ross Island ved Ross Bay
Rett før ankomst båthavna dukket det opp et dådyr som blei stående ei stund ca 2 m foran oss. Sigrid dro opp kameraet, mens Ørjan ikke skjønte hva hun skulle ta bilde av, før dådyret spratt ut av veien og bittelitt lenger unna oss.
Bambi!
Reen Pier der vi gikk ombord i båten.
Så var det omsider klart for turen på innsjøene - i en åpen liten båt med påhengsmotor. Skipperen var også billettør og guide. Billett fikk vi ikke. Det mente han at vi ikke hadde behov for, selv om vi skulle plukkes opp av en buss på den andre siden på samme billett. Han var nemmlig bussjåfør også. To båter dro avgårde fra Ross Castle. I vår båt var det i tillegg til oss og skipperen en spansk familie på to voksne og to barn, ei amerikansk dame og fire syklister av ukjent vesteuropeisk nasjonalitet (Irland, Skotland, Nederland?). På båtturen fikk vi oppleve både lett regn, øs pøs regn, sol, vind, bølger, vannsprut, holmer, øyer, dronninghytte, sau, lave bruer og grunne elver. Pga mye vann både ovenfra og nedenfra lå speilrefleksen trygt innpakket, mens billigkameraet måtte ta støyten når turen skulle dokumenteres.
Hei hvor det går!
Grønt og frodig
Dinish Cottage
Stø kurs mot lav bru
Den trivelige eldre mannen som var skipper, billetør, guide og bussjåfør stoppet innimellom båten for å fortelle om det vi så; bl.a. Victoria's cottage (dronning Victorias hytte), rododendron og utslipp av ørn i området (vi så ingen). På Lower Lake var det bølger og en del vann sprutet opp på oss som satt mest utsatt til i båten. Enkelte steder var det veldig grunt. Et sted måtte alle, bortsett fra skipperen og to mannlige passasjerer (som skulle passe på at de fire syklene ikke falt overbord) ut av båten og gå langs land et stykke opp et stryk.
Båtogbussjåførguiden
Her fikk vi ikke lov å sitte i båten,
men her blei vi heldigvis plukket opp igjen.
Videre oppover elva mot The Long Range
Upper Lake (Loch Uachtarach)
Båtturen varte knappe 1 1/2 time, til vi blei satt i land ved Lord Brandon's Cottage. Der møtte vi en haug med amerikanske(?) skoleelever på tur. Vi benyttet oss av Lord Brandon's toalettfasiliteter (ikke så adelig standard at det gjorde noe), før vi var klare for trim.
Lord Brandon's Cottage
Vi skulle gå et stykke til fots, over Gap of Dunloe (Bearna an Choimín), en av de vanligste turene i området. På starten av turen gikk vi forbi (og blei passert av) x antall hestedrosjer. "Stien" var brei som en god norsk skogsbilvei og delvis asfaltert, men vi tenkte at det blei vel mindre asfalt etterhvert. Sigrid knipsa litt av den lokale floraen på veien, og passerende og stillestående hester blei også forsøkt foreviget, sammen med et par esler.
"Over brua og så til venstre"
De irske slektningene til Tussi
Revebjelle
Båtogbussførerguiden hadde sagt at vi skulle gå "over brua, så til venstre og så til høyre ved kirka" når vi gikk fra Lord Brandon's Cottage. Vi tenkte derfor at dette bare var aller første etappe, og at det så ville si seg selv hvor vi skulle gå. At det var langt imellom disse "første" kryssene sa han ingenting om. Etter brua til venstre kom vi langt om lenge til en liten landsby med skole, kirke, vandrerhjem og café, og selvfølgelig asfaltert bilvei. Her spiste vi medbrakt niste (dvs. 3 grove rundstykker uten pålegg, kjeks og vann). Siden kirka i landsbyen var den første kirka vi hadde observert på turen, tok vi til høyre i krysset etter den. Det gjorde hestedrosjene også, så da antok vi at vi var på riktig vei.
Frodig og fint, men hvor er den kirka?
På veien oppover mot Gap of Dunloe kunne vi dessverre konstatere at "stien" vi skulle gå på over "fjellet" var 4 meter bred, asfaltert og åpen for biltrafikk. Sigrid fant heldigvis noen få "snarveier" med skikkelig sti! Så lenge vi befant oss på bilveien blei vi stadig passert av hestedrosjer, og noen tilbøyd skyss. Vi takket nei - vi skulle jo gå. Både på veien opp og på "toppen" blei det også tid til en del knipsing. Regnværet hadde stoppet før Lord Brandon's, så kameraet fikk lov å være ute i det fri ei stund.
Sti :-)
Snart på toppen
Rett etter toppen
Ved det første vannet etter toppen, hvor det også var ei fin bru (veeldig vanlig souvernir- og postkortbilde), hadde vi pause hvor mer av nista blei spist. Det var jevn pågang med andre vandrere, syklister, hest og kjerre og dessverre motorsyklister og en bil i ny og ne.
To av de mange hestedrosjene
Bru og hestedrosjer ved Black Lough
Etter hvert nærmet vi oss en viss sivilisasjon igjen, i alle fall noe som hadde vært det en gang - noen gamle sammenfalne og gjengrodde steinbygninger og mer og mindre skye sauer med merkelig "ragg". Her kom det mange korte regnskurer (sånn rett som det regner så kommer det ei skur) før himmelen åpnet seg mer og mer og en til slutt bare kunne glemme å tru at en kom helt tørr fram til bussen. Under enkelte trær var det imidlertid tørt, så det blei en grei skifteplass. Ørjan valgte å bruke jakka si som poncho for å dekke sekken.
Her har det kanskje bodd noen en gang?
Den glade vandrer...
Enda litt nærmere sivilisasjon, men fortsatt et stykke unna møtte vi noen jenter på 8-10 år (?) aleine på sykkeltur, før vi omsider kom til Kate Kearney's Cottage i god tid før bussen skulle gå. Det blei en runde i de to souvernirsjappene der (greit å være innendørs litt etter skybruddet), men ingen kjøp.
Etter litt venting kom "Old Vintage bussen". Det var riktig som han hadde sagt - skipperen var sjåfør og vi trengte ikke å vise billett. Han kjente alle igjen (vi kjente vel for så vidt også igjen de fleste, det var jo ikke så mange). Det var de samme folkene som hadde vært i vår båt pluss nabobåten minus syklistene.
God, gammel årgang
Bussen kjørte oss tilbake til Killarney sentrum hvor den lukeparkerte langsmed veien. Fra busstoppet gikk vi direkte til hotellet for å dusje og skifte klær. Det vil si først fikk vi nytt rom = dobbeltrom. Det var fremdeles vindu mellom badet og soverommet, og forskjellen på sengene var rett og slett at to "twin" senger var festet sammen med skruer og dobbel overmadrass og dyne. Ørjan klaga litt på at hotellsjampoen skumma dårlig (det spekuleres i ettertid om han kan ha benyttet balsam i stedet for shampo...), men ellers var fasilitetene bra.
Hotellrestauranten blei vraket som middagsspiseplass denne dagen også, og vi fant et spisested et annet sted i sentrum. Der smakte Ørjan på "Shepherd's pie" (= stekt kjøttdeig med potetstappe), mens Sigrid spiste fylt kalkun med skinke og salat. Begge rettene hadde potetballer laget av potetstappe som tilbehør. Ingen dessert denne dagen.
Etter middagen var vi innom xxx antall souvernirsjapper før vi gikk tidlig til sengs og sov i minst 12 timer til tross for støy fra nattelivet utenfor og at vi ikke kunne ha åpent vindu pga røyklukt fra samme natteliv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar