Bryllupsreise - dag 1! Tog, fly og buss.

Onsdag 1. juli var dagen kommet for den store ferieturen som var planlagt aldri så lenge. Flere alternative turmål var diskutert, men valget falt til slutt på Irland. Kl 07.20 var tid for siste dusj hjemme på ei stund. Så var det å skrive ut diverse kart og pakke ferdig. Siden det fremdeles var kake igjen fra bryllupet blei litt krydderkake med som niste. Vi ruslet ned til togstasjonen med to digre trillekofferter. Litt må en jo ha med på tur... og plass til å ha med noe ekstra hjem igjen må en også ha. Toget var i rute, men Ørjan rakk likevel å lese ut 3 Sogn Avis før ankomst Gardermoen. Uvanlig nok benyttet vi rulletrappa opp til innsjekkinga hvor vi sørget for å få plass på seter ved siden av hverandre og kom oss gjennom sikkerhetskontrollen uten så mye om og men.

Så litt shopping: I tillfelle lang ventetid på flyplass osv. kjøpte Sigrid lader til IPOD'en. Ørjan kom på at en kanskje måtte ha badebukse for å bade i basseng på hotell, men fant ikke riktig sort. Kjøpte spørrebok i tilfelle kjedelige transportettapper. Mens vi ventet på å få gå ombord i flyet fikk Ørjan seg en lang prat med reservemor Oddveig som enda ikke hadde fått noe referat fra bryllupet. Han glemte visst å si noe om kjolen, men sendte sms fra Kastrup. Da skulle vel snart hele gjengen på Leikanger være godt oppdatert.

Gratis aviser på vei til flyet. Ørjan tok Aftenposten. Sigrid valgte da Dagbladet. Kunne jo ikke ta to like. Flyturen til Kastrup var grei, selv om den danske flyplassen var noe gammelmodig. Nå var det tid for mat: calzone x 2, brus, muffins og fruktdrikk. Flyet til Dublin kom litt seint avgårde, men landet til riktig tid. Flere Sogn Avis blei lest og vi åpnet spørreboka.

Vel framme på flyplassen i Dublin tok det ubegripelig lang tid før bagasjen kom så fort at den 1. kofferten vår fór forbi meg, men fra vi fikk bagasjen tok det bare 5 min til vi var på buss 748. Bussen inn til sentrum tok 20 min. 5 min å gå til Busaras (dvs. egentlig bare å krysse et par gater, men med fortauskanter, mye trafikk, to trillekofferter og ikke kjent i byen over hodet...). Fikset bussbillett videre i Busaras' bilettluke. Dvs. bussen var bestilt på forhånd, så det var bare snakk om å papirbytte egentlig.

Det var litt ventetid før bussen skulle gå, så da var det tid for å forsøkte å få tak i litt mer mat. Som sagt - ikke kjent i byen over hodet, en god del trafikk og to trillekofferter gjør at ting kan ta tid selv i en by kjent for at det ikke er langt mellom serveringsstedene. Etter 15-20 min trasking fram og tilbake i gatene rundt Busaras fant vi et brukbart sted. Ørjan valgte kokt laks, poteter og asparges. Sigrid forsøkte seg på noe som hun ikke helt visste hva var, men som viste seg å være pølser og potetstappe (ikke så lett å forstå irske menyer i starten). Fikk en forsmak på at irsk mat ikke akkurat er kalorifattig. Doen på stedet må bare kommenteres. Den var nesten det fineste i hele lokalet, og det eneste stedet vi har sett at de har hatt små frotéhåndklær (rullet sammen i én pen rull til hver person og lagt i et stort fat ved siden av vasken) i stedet for papir til å tørke seg på. Synd vi ikke tok bilde, men noen ville kanskje tatt det ille opp om vi hadde knipset noe der...

Etter maten blei det litt mer venting på Busaras før vi fikk gå ombord i bussen som hadde normal ekspressbuss-standard (Scania). Før bussen kom ut av Dublin kjørte vi på lokalvei i 25 min. Deretter gikk det fort, veldig fort. Vi lurte bare på hvor lenge siden det var sjåføren hadde stjålet bussen. Han hadde jo til og med billettpengene i egen lommebok. Vi for igjennom grønne tunneller over alt, men Sigrid forsøkte likevel å dokumentere turen med fotoapparat. Klarte å knipse ca 150 bilder (fint med raskt kamera!). Mulig polakkene bak oss lurte på hva vi dreiv med.

"The Black Ball sculpture" langs veien, ved avkjøring til Naas.

Naas

Langs veien et stykke sørvest for Naas.

Her går det unna.

Ute på den irske landsbygda.


River Barrow, Athy

Vel framme i Kilkenny hadde vi ca 2 min å gå fra bussen til hotellet. Hotellet så ut til å ha god standard. Størrelsen på rommet var det i alle fall ikke noe å si på. Det var i alle fall minst like stort som brudesuiten på Grand. Utsikten var vel ikke så mye å skryte av (slottsutsikten på reklamen hadde de i alle fall ikke funnet på dette rommet), men greit nok. Vi skulle jo primært sove der. Størrelsen på senga matchet størrelsen på rommet, og oppå den lå ei diger dobbel dundyne. Atsschjo... Avgårde ned i resepsjonen. Forsøkte å forklare at jeg ikke kunne bruke dundyne, og spurte om de hadde noe annet - hva som helst som liknet på dyne eller teppe egentlig, bare uten dun? Dama i resepsjonen hadde kanskje ikke sin beste dag eller hun var lite glad i kveldsvakter. I alle fall virket hun litt sur. Få minutter etterpå kom det likevel ei særdeles trivelig annen dame opp på rommet med ei dyne uten dun. Så da kunne vi begge sove godt uten å bli syke.